Et slag for de single!

I disse sex- og singelliv dager så syntes jeg at det var på tide å slå et bloggslag for de single!

Et slag som skal runge til tidenes nachspiel. For det er jo der du finner oss single. På vorspiel og nachspiel, og så på vorspiel igjen. For hver dag er en fest skal du vite. Og hvert møte med et mannebein er som et stjålent Samantha- (Red.anm: Fra Sex and the City) øyeblikk. Hett, sexy og brutalt!

For vi vil jo ikke innrømme at de egentlige møtene vi skryter av foregikk i taxikøen (eventuelt kebabkø som dere kan lese om i linken under) med svette, halvfulle 20-åringer. Og at vi egentlig dro hjem alene...igjen.

Eller at vi ikke var ute på byen i det hele tatt.

Heldigvis har vi single sex hele tiden. Det er ikke som hos usingle gæmliser der sexlivet ofte ender opp som en plingfest, og plinget kommer hver gang Rune Almenning Jarstein REDDER! Ikke så ofte kan man si...

Neida, vi single har sex morgen, middag og kveld. Om vil vil... Vi har nemlig i motsetning til usingle - muligheten til å velge bort denne aktiviteten. Noe "mange" gjør.

Meeeen vi vil jo ikke kverke myten om at vi single lever hakket mer posh enn alle andre, eller at det er fantastisk å være singel. Jeg har hvertfall klart å overbevise meg selv om det. Med litt hjelp av Inger Lise Dahl som skriver "Søvn og singelliv"blogg på VG.no.

"- Er det noen flere som er single her? spurte ei.

På responsen hun fikk av stive armer i været, skulle en tro hun hadde tilbudt ekstra dessert. Den ene av de to opptatte reagerte med å erklære seg «nesten singel», siden kjæresten var i Australia.

Det å være singel var snudd fra å sanke sympati til å være misunnelsesverdig. Minoriteten hadde fått regjeringsmakt og humøroppsvinget var momentant. Konjakkflaska nærmest skled rundt bordet, mens vi gikk over til å utrede hvordan det kunne ha seg at nettopp VI var single.

Ikke så vi ut som om vi hadde falt ned fra et tak – i hvert fall ikke fra så stor høyde. Flertallet var dessuten sykepleiere – etter sigende menns drømmedameyrke nummer én. Etter den femte konjakken strakk vi oss så langt som til å si at vi nok var kremen av kvinnekrem i vår generasjon. Planen var å ut på byen og jakte eksemplar av det motsatte kjønn.

Det skjedde ikke. I stedet fant vi jaktgeværet til bursdagsbarnets forlovede og poserte foran det utstoppede elghodet i stua. Så spiste vi dessert og drakk litt mer konjakk. Og snakket litt mer om hvor fantastisk flotte vi var.

Klokken halv tre på natta sto en 40-årig sykepleier på bordet og spilte ping-pong med lysekrona, mens resten av prakteksemplarene hoppet asynkront til Whitney Houstons åttitallshits og skrek at vi ville danse med noen. Å gå ut glemte vi.

Dagen derpå våknet jeg med tåke i toppen og et elghode ved siden av meg i sengen. Og syntes ikke det var så rart at jeg var singel."

Kjente meg godt igjen i den teksten...ofte glemmes det å gå ut på byen fordi man har det altfor gøy med lysekroner og elghoder... Det er også veldig gøy å late som man er et ekorn. Det pleier jeg å gjøre på fest. (Se bilde)

MEN hvor ellers enn på byen treffer man potensielle elghodeerstatninger?

Nå er det mulig at jeg preiker til en tom sal. Jeg tør å påstå at 90 prosent av de som leser bloggen min (ut ifra kommentarene) IKKE er single.... Men dere har vel vært det en gang???

"Heldigvis lever vi single i lykkelig uvitenhet om hvor herlig et forhold mellom to mennesker kan være. Vi er som primitive urinnvånere misjonærene ennå ikke har nådd ut til. Vi har ikke sett lyset. Mest sannsynlig har vi litt tykke skaller."

Takk, Inger Lise Dahl. Nå skal jeg også singelblogge litt innimellom, bare for å minne meg selv på at det ikke er noenting i veien med å være 30 år (snart) og singel. Bortsett fra at sjansen for å få ei pepperbøsse i bursdagsgave er faretruende stor...