Vi trean..

Her ser dere meg og mine to medsammensvorne for anledningen...... Lørdag, 27. februar 2010!

Lene: "No kose vi oss væitja!"

Lina: "Ka du kose dæ me du da Lene? Garn og sånn?"

Lene: "Slapp av Lina, drekk coronan din og klapp igjen"

Lina: "Greit, skål da Kari!

Kari: "Skål ja. Håpe vi møte tyskera på nattbussen..."

Lina: "Ja, tyskera med navnet ditt tatovert på rompa!"

Lene: "Æ vedde armbåndet mitt på at dæinn tyskern træffe vi på en eller annen barkrakk!"

Aill sammen: "Kor f*** va Vega hænn da????"

osv osv osv osv.... :P Tror samtalen foregikk noenlunde slik, men er ikke sikker. Skal sjekke alle bildene jeg tok, for da husker jeg sikkert litt bedre....*fnis*

Er det bare meg...

...som har en helt forunderlig liten verden oppi hodet?? Det er som om jeg har en sivilisasjon som bare vokser seg større og større og manntallet øker for hver dag som går. Den dramatikken som foregår i mitt lille topplokk kunne lett være til inspirasjon til både "Days ofour lives" og "Sex and the city", og det eksisterer så mange tvister og overraskende endinger....at ingenting egentlig ender. Det er en evig runddans der oppe. Og det som er mest skremmende er at det er JEG som er dommer, jury og bøddel i mitt eget manus.

Vinglepetter har vel alle hørt om. Det er tvillingbroren min det! Jeg har svært vanskelig for å bestemme meg, og da helst om små detaljer som hva jeg skal ha til middag - om jeg virkelig kan gå med lys lilla skjorte - eller hvilken turssti jeg skal trille på i dag. Er jeg ute å spiser middag sammen med noen, bestiller jeg ofte det de andre bestiller. Da slipper jeg den indre vinglekonflikten, og kan skylde på noen andre om det smaker dritt. Da slipper jeg også å sikle over den andres måltid som jeg er heeeelt sikker på smaker bedre enn mitt.

Jeg ER selvstendig og klarer meg fint på egenhånd altså. Store avgjørelser er jeg god på, for da er det fornuft og logikk som er kongene på haugen. Men det er de små ting i livet, som styres av følelser og impulser som er ett rent helvete! I denne delen av hjernen diskuteres det på ekte Jerry Springers vis. Sterke meninger slenges ut i hytt og pine mellom vinglepetraene i panelet. Alt er overdrevet og en uskyldig hvit løgn ovenfor meg selv er ofte jokeren bare for å få avgjørelsen overstått.

Jeg kan diskutere, psychoanalysere, kverulere og vurdere ting så mye at alt får en ny mening. Ja, jeg vet at det er typisk jenter å gjøre slik. Kort prosess ved hjelp av tankens kraft! Men når vi jenter har vridd ting til vår fordel oppe i våre egne hoder, så er vi lykkelig ei lita stund. Da har vi jo rett!!!!! Selv om vi ikke har det....

"Lykkelig" eller "lykkelig uvitende" kan kanskje diskuteres, men det spiller ingen trille.... Så hva med å la oss nyte seieren en stakket stund da!

Men tilbake til hodet mitt. Nå har jeg faktisk en del happy endings på samvittigheten også. Og de er som regel et resultat av å ikke tenke så mye. Så nå har jeg bestemt meg for å kaste ut halvparten av innbyggerne i Linaville, og begynne å stole på instinktene mine. Jeg skal ta ting mer på sparket.... Noe som en av stemmene i hodet mitt påstår at jeg gjør fra før da men... Jeg er ikke enig!

Nå gleder jeg meg faktisk til å begynne på jobb igjen og få noe konkret å holde på med. Jeg liker å være i mammapermisjon altså, men jeg har litt for mye tid til å tenke på de såkalte enkle ting i livet. Krig, fred, kjærlighet og mote og sånn...som egentlig ikke er så enkelt å sitte å fundere over.

Skulle ønske at me, myself and I snart ble enige!

Skulle også ønske at det jeg har skrevet nå er forståelig, men det er det vel heller absolutt ikke... Men det er ikke min feil....en av de andre sa at jeg skulle skrive det!

Bastards! ;)

Etterdønning...

Jeg var i 30-årsdag forrige helg....

Glemmer at jeg ikke er 19 år lenger og bare har rendevouz med kong alkohol hvert skuddår... urgh..

Bloggurat!!!

Da har jeg registrert meg på bloggurat.net

Og plassert meg på Heimdalbloggkartet....

"Jakten på en dagmamma"

Hvor er det disse såkalte "dagmammaer" gjemmer seg egentlig? Det lurer jeg på... Har de en dagmammastasjon? Har de et dagmammaforum? Kan vi twitre dem? Burde vært ei facebookgruppe full med reservefolk til oss vanlige dødelige med en jobb der unger ikke er tillatt. Hva med et dagmammanummer i det minste???

Jeg ble litt inspirert av Nanny-911 som gikk på TVNorge, og prøvde dagmamma-115 på telefonen.

Det ringte faktisk, og naturlig nok var det hele Norges Eli Rygg som svarte.... Spurte pent om hun var interessert i en dagmammajobb. Hun sa nei.... Æsj, men måtte jo spørre. Da kunne Loke ha bodd i Portveien 2 og kost med sjiraffer og sunget om poteter hele dagen....*Sukk*, det hadde vært noe det Loke....

Hun hadde forsåvidt ikke mange råd angående jakten på en dagmamma til gutten min, men var kjapp til å tipse meg om hvordan jeg kan bli kvitt overflødige kilo. Hvah??? Kan hun hacke seg innpå 3Gn uten at innringer er informert eller??? (Dette er jo ikke sant, men ser for meg at samtalen ville ha utviklet seg på denne måten om jeg faktisk hadde truffet Eli Rygg på telefonen.)

offfff.....noen som trenger en dagunge der ute??????

HOLD SOLBRILLAN!

Endelig fikk jeg bruk for solbriller igjen!
For første gang i 2010 var sola så våryr at jeg bare måtte lete frem uv-skjermbrillene mine. Jeg har lassevis av solbriller, fordi jeg vil ha lassevis av solbriller og kan ha lassevis av solbriller! Men de fleste er nedpakket, så da måtte jeg ty til disse som av en eller annen grunn lå sammen med bleiene til Loke.... ;)

GLEDER MEG TIL VÅREN!!!!!!!!

SOLGT!

Ja, da er leiligheta mi solgt.

Dette har jeg gleda meg til lenge, men nå når det er gjort - så har jeg egentlig ikke så lyst til å flytte. Fiiiine leiligheta mi, tenker jeg mens jeg kjenner sentimentaliteten komme snikende innover meg som en frysning i halsgropa... Dette er jo mitt første leilighetskjøp, og jeg kommer til å savne kåken. Jeg har selv malt kjøkkenveggen i mørk aubergine, og veggen har aldri vært vakrere enn i dag. Jeg har inntatt mengder av kaffe og baileys i solveggen på verandaen min. Jeg har knust glass, laga hull i veggen, nesten knekt ei tå på badet og jeg har gått høygravid de 44782 trappetrinnene opp til 4 etasje i bygningen her på Hjæmdal. Loke har bodd her hele livet....kanskje han til og med rekker og ta sine første skritt her før vi må flytte.

Nesten 2 år har jeg vært her, så jeg har klart å samle opp mange gode minner på denne tiden. Noen dårlige og forresten, så jeg får heller fokusere på disse den siste tiden i huset. For nå er det gjort, og det er ingen vei tilbake. Og jeg kan vel legge til: Heldigvis! Jeg vil jo ha større plass, og lavere leilighet, les: ikke 4 etasje uten heis....

Jeg vil ha et soverom til, jeg vil ha en gang for å henge fra meg klær og sette sko pent på plass, jeg vil ha plass til et spisebord i vanlig spisebordhøyde, jeg vil ha badekar og jeg vil ikke ha masse trappetrinn.

Så nå har vi tre uker på oss til å pakke snippsekken å komme oss ut and away.... Det blir spennende å se om vi finner drømmeleiligheten etterhvert. Dette blir spennende, slitsomt, moro og litt trist....

Til slutt må jeg få si tuuuuusen hjertelig takk til verdens beste Steffen som sørget for at jeg igjen fikk roser i hus. Jeg vil gå så langt som å si at disse vakre, hvite rosene gjorde utslaget og sørget for SALG! Hurra!!! og *snufs*...

Hvor lettlurt går det an å bli???

Ja, hvor lettlurt går det egentlig an å bli lurer jeg på....

Som hjemmeværende mor har jeg tid til å nyte noen timer foran skjermen på dagtid, og da kan man ikke unngå å titte litt på TV-SHOP. Og jeg skal innrømme at det er litt fascinerende. Det er akkurat som om man inntar en helt annen verden; magiens verden. En verden der alle er vakre, slanke, kvisefrie og cellullitter er ikke-eksisterende. Tilfeldigvis eier alle en fantastisk og revolusjonerende støvsuger som kan fjerne tiss og skruer. Men det aller beste med denne magiske verdenen er at JEG kan bli en del av den. Om jeg bare betaler litt vel og merke... 500 kroner - *POFF* - rompa er forminsket med 20 centimeter. Nye 500 kroner - *POFF* - huden har blitt forynget med 47 år. Enda 500 kroner til og du har blitt selveste Heidi Klum!

Rett og slett magi!!

Jeg, som nærmer meg 30-åra, er nybakt mamma, og ser TV på dagtid er nok midt i målgruppa for absolutt alt som selges på TV-Shop. Jeg får for lite søvn, som medbringer poser under øynene og generelt trøtt hud. Jeg har hatt en baby i magen, som fører til en vannsengmage som jeg gjerne vil bli kvitt. Fins det noen uten cellullitter???? Og så er faktisk støvsugeren min ødelagt.

Det som førte til at jeg begynte å skrive om dette var fordi jeg nettopp så et produkt som skal gjøre rompa mi heeeeelt cellullittfri OG kroppen min bikiniklar på en-to-tre minutter hver dag eller noe. Vibratone.... Jada, om ikke Vibratone er et alias for David Copperfield eller en i hans bransje så takk, men nei takk!!

MEN!!!! Dere som har sett disse reklamene, er ikke dere også forbauset over hvor tydelig det er at "Før"- bildet i en slankereklame er strekt ut i skikkelig widescreen-stil, slik at "Etter"- bildet blir seende meeeeget lekkert ut i forhold?? Det er også overraskende tydelig at jenterumper på før- og etter- bildene ikke er de samme!!! Hallo??? Retusjer bort føflekker og diverse andre kjennetegn da... Amatører! Så da spør jeg igjen... Hvor lettlurt går det an å bli??????

Jeg skjønner at det frister, det gjør jeg. De frister med så mye disse TV-shop folka.

Om jeg bestilte denne Vibratone-greia i dag skulle jeg få et flott målebånd med på kjøpet!

Ehhemmm..?????????? Mener de virkelig at jeg skal hoppe i taklampa og rope hurra mens jeg slenger meg på røret og bestiller en vibratorgreie fordi jeg kan få et MÅLEBÅND med på kjøpet??

Oj, sier jeg bare.

Vibratone, det eneste jeg behøver??? My ass!! TV-Shop er bare tull. Svindel og bedrag.

"Zumba fitness - ditch the workout, join the party" derimot, som jeg bestilte for noen måneder siden på TV-Shop, skal være effektivt og lett for en hjemmeværende mamma i babytidsklemma. Ja, jeg heter Lina, jeg er en ekte dobbeltmoralist, og jeg har bestilt noe fra TV-Shop! Det var første og siste gangen i mitt liv. Helt ærlig! Jeg lover! Jeg tenkte bare at en dansevideo ville motivere meg til å trimme litt...... Gjorde ikke det.....

Så, hva heter du og hva har du bestilt på TV-Shop?????

Herlige dagen!

Dagen i dag har ikke vært som alle andre dager. 14.februar 2010 - ble min første morsdag... Jeg er nemlig mamma til denne gutten:

Den første morsdagen er en stoooor happening, som egentlig skal inneholde blomster, kort, noen ekstra timer med søvn, kos og diverse annen oppmerksomhet... Jeg fikk intet, null, nada, ingentingen!!! Så da måtte jeg fikse feiring sjøl! (At det samtidig er valentines day og fastelaven, gjorde at jeg hvertfall ble furten over mangelen på roser og boller på bordet....) Alt det en alenemor må gjennom sier jeg bare...offfff... ;)

Jaja, ungen min visste at det var morsdag hvertfall, så han ordna det slik at jeg fikk en HEL TIMES formiddagsdupp - noe som aldri skjer i denne heimen ellers... Deretter unte jeg meg to kopper kaffe og et gulrotkakestykket baka av undertegnede... *Nam*

Etterpå tok vi beina fatt og kom oss ut i godværet. Selvfølgelig var det bittelitt sol på min første morsdag, og frisk luft og skog i massevis. Dette hjalp veldig på humøret kjente jeg, og uteblivelsen av morsdagskort og valentinesroser ble plutselig ikke så viktig lenger. Jeg tilbringte jo tross alt dagen sammen med mannen i mitt liv!!!

Mannen som ikke er så enkel å fotografere for tiden, var egentlig mye mer opptatt av "HOLD BRILLAN" - lua til papsen som "desverre" ble gjenglemt hos meg.... Men ett glisebilde fikk jeg hvertfall.... :)

Gratulerer med dagen til mamman min, meg selv og alle andre mødre der ute!! WE ROCK!!!!!!!! :)

Latskap

For de av dere som er kjent med bibelhistorien, så har dere kanskje hørt om de 7 dødssyndene...??

Nei, jeg prater ikke om Kristopher Schaus serie der han gjorde ting han kunne veldig godt, men rett og slett om begrepet "De 7 dødssynder" som forekommer blant katolikker. Jeg er nemlig redd for at jeg har "brutt" flere av de.

De 7 dødssyndene er:

Hovmod

Grådighet

Begjær

Misunnelse

Fråtseri

Vrede

Latskap

Jeg ser med en gang at jeg kommer til å ha problemer ved perleporten, for jeg er sikkert skyldig i både det ene og det andre. Men det var èn av disse syndene som fikk meg i trøbbel her om dagen.

Det var en mørk og stormfull aften, og jeg hadde tenkt meg en tur på besøk til ei venninne. Ok, så var det lyst og midt på dagen, men det var litt skummelt likevel, for jeg måtte kare meg gjennom metervis med snø bare for å komme meg til bilen min. Og så måtte jeg måke like mange meter snø vekk fra bilrutene. Jepp, bilrutene, og kun bilrutene. Jeg tenkte at det som lå på taket kunne bare ligge der. Jeg orket rett og slett ikke å børste vekk den snøen, den var jo ikke i veien likevel...

Det er her latskap kommer inn i bildet. Og som både katolikken, karma(en) og Justin Timberlake sier; "what goes around, comes around". Og det er nå jeg kjenner at jeg begynner å bli litt flau, og vurderer egentlig å slette hele innlegget. Men så har jeg ikke noe bedre fore denne lørdagen, så da kjører jeg på likevel.

Etter å ha kjørt til Lade, med full peis på varmen i bilen, så kom vi gode og varme frem til riktig borettslag. Bilen så ren og pen ut, selv om snøen fortsatt satt som en hatt på biltaket. Verdens fineste Audihatt tenkte jeg da vi forlot bilen....- og da vi kom tilbake!

På tur hjem igjen så havnet jeg som forventet i rushkøa. Det var faktisk planlagt, for da kunne Loke ta seg en powernap i baksetet, mens jeg kunne ty til mobiltelefonen min og sende sms, eventuelt ringe mine medmobilnarkomane.

(Om du som leser dette er politi, så bruker jeg handsfree! Om du ikke er politi, så mener jeg at det å kjøre automat er det samme som å kjøre handsfree. Dessuten har jeg en veltrent mobilnakke/hake! Om du som leser dette er mamman min, så bruker jeg handsfree!)

Det verste med å stå i rushkø, er den evige...kjør - brems - kjør - brems - stopp - kjør - brems -kjør - STOOOOOOOPP!!!!! Og akkurat idet jeg får sendt en sms, ser jeg bilen foran meg bråbremser, som igjen gjør at jeg setter foten hardt på pedalen til venstre. (Jada, automat!). Og når jeg bråbremser, slår tyngdekrafta til og sørger for at hele frontruta mi blir dekt av takhattsnø!!!!! Jeg står nå midt på E6, på omkjøringsveien, i rushtrafikken, og det jeg gjør da - er å slå på nødblinken...... Ehhh... Midt på veien, står jeg der som frosset fast bak rattet og med nødblinkersen på. Jeg ser absolutt ingenting ut frontruta. Jeg tenker at jeg må ut å fjerne snøen....men det tar faktisk noen sekunder før kroppen er med på notene. *FLAUUUUU*

Latskap har dermed satt meg i en meget ubekvem trafikksituasjon. Hundrevis av bilister står bak meg og venter på at jeg skal rulle videre. Noen bilister karer seg forbi, og lager kø i det andre kjørefeltet. Sinte bilister ser jeg at de er, når de gir meg prototypen av et "evil eye" på tur forbi. Herregud. Jeg skynder meg inn i bilen igjen, og slår av nødblinken. Ruta er snøfri, jeg er stresset, Loke sover.

Jeg må selvfølgelig kvele bilen et par ganger, mens jeg skjelver i frykt for at en særdeles oppgitt og forbannet volvosjåfør bak meg skal ta steget ut av bilen med et balltre i hånda. Til slutt får jeg startet opp bilen, og kjører videre....

Køa løser seg opp, men jeg ser i speilet at de i det andre kjørefeltet fortsatt har problemer. De irriterer seg over de som tydeligvis har "sneket" seg inn i den køen for å komme seg forbi meg.... Ops...

Jaja, sånn går det når man begår en dødssynd, og er for lat til å ta bort snø fra biltaket.

Men heldigvis er jeg ikke katolikk, så da er vel min evige frelse ikke i fare uansett...tror jeg!

Dains, dains, dains oppå bordet....

Loke really thinks he can dance, og det mener absolutt jeg også!! Han blir helt vill når jeg setter på den fæle Gummy Bear-sangen på youtube.

Vet ikke helt om jeg skal rulle rundt på gulvet i latter eller fortvilelse....men det skal sies at han danser vilt til Rhianna også. Hmmm...nå vet jeg ikke helt om det er så mye bedre da men.. Jo,jeg ruller på gulvet i latter. Han er en herlig liten dansemann.... :)

På slutten ser det nesten ut som om han tar den "slangebevegelsen" med hender og skuldre...snodig! hehe...

(Ja, jeg hører at jeg plutselig begynner å nynne litt med innimellom, please overse det....)

Og PS. Dårlig kvalitet på videoen fordi reservetelefonen har blitt tatt i bruk....

Og PS 2. Bordet står slik på gulvet fordi jeg holder på å selge leilighet, og da må det stå sånn...

Loke - 10 måneder!

Han brydde seg lite om at han ikke fikk lov, og kastet seg fort over bordet, som nå har sett sine bedre dager....

Kan ikke skylde på han for grøtsølinga da, siden jeg glemte å sette vekk skåla etter måltidet. Burde ha skjønt at noe var i gjære, da en laaaang stillhet plutselig ble avbrutt med et dunk. Kliss på sofa, bord og teppe er dermed min feil.....

Når det er sagt så har gutten min blitt hele 10 måneder, og jeg blir bare mer og mer glad i fyren for hver dag som går. Siste nytt i motorikkens verden er at han kan stå heeeelt alene, og han har lært seg å putte ting i do.

Mannen i mitt liv!!!!!!

*ÆLSK*

CHECK THIS OUT!

Leiligheten min er nå offisielt til salgs, og for dere som er nysgjerrig på hvordan jeg har det, eller er ute etter en velstelt 2-roms leilighet på Trondheims beste sydkant....

SE HER!!!!!!

Fine leiligheten min..... *sukk*

Kan jeg få lov....

...til å komme med et aldri så lite "huff"???

Huff, det er ikke alltid like greit å være mamma! Ting kan være så utrolig frustrerende, vanskelig og rett og slett jævlig til tider. Og hver dag blir jeg påminnet at livet ikke er en dans på tulipaner. (Har tulipaner på bordet, så la inn dette fritt siterte ordtaket bare for å nevne at jeg har blomster i hus). Ja, livet er for kjipt innimellom.

Og bare på grunn av den forbudne frukt: EPLE!

Jeg er fullstendig forelsket i epler, men er irriterende allergisk... Og HVER ENESTE DAG!!!!!! må jeg servere eple til lillemann. Et rødt, saftig, stort og deilig eple! Og dette gjør meg alldeles gal!! Det renner ut av munnen min bare av tanken på at det er ca. 15 timer til jeg skal hente frukta fra kjøleskapet - nok en gang. Jeg sikler hele veien fra kjøleskapet, til raspen og til Lokes munn, og jeg lukter på fingrene mine underveis bare for å få et lite sniff av den søte epledufta. Lunsjen er det lengste måltidet i verden, og Loke nyter visst å se meg lide. Han koser seg med synet av epla og epleraspingen...bruker god tid på å studere skjea der eplebitene har blitt pent plassert. Deretter gaper han og inviterer paradisets frukt inn. Jeg er sikker på at jeg kan ane et lite smil mens han smatter og mmmmmm-er seg og gaper på nytt.

Jeg hadde nesten overbevist meg selv om jeg ikke var allergisk lengre etter at jeg hadde gått gravid. Dette hadde jeg jo lest et sted på verdensnettet, og alt man leser på verdensnettet er jo sant. Jeg skar derfor opp et eple og prøvde meg på en bit mens jeg smilte til mamman min og sa: "Ja, jeg tror allergien er borte. Det er visst ganske vanlig at allergier kan komme eller forsvinne når man har vært gravid. Tror jeg leste det på lommelegen eller google eller facebook eller no'..."

Vel, dette er altså ikke sant. Ikke for meg hvertfall. For ikke lenge etter at denne forbudne frukt var fortært kom den "søte" kløe, og tunga mi forandret seg sakte men sikkert til en tunge ikke ulik ei ku sin.

Jaja, det var jo ikke verdens undergang. Jeg hadde jo aldri eple i hus likevel, så fristelsen var ikke tilstede.

Men etter at sønnen min begynte med fast føde - har livet blitt en annerledes dans og bolle. Jeg er som en x-narkoman som bare MÅ ha eple, men kan ikke for da kan jeg dø!!! Vel, det kan jeg vel strengt tatt ikke, men det føles litt slik. Det jeg da begynner å fundere på, er om det finnes et placebo for eple?? Om det er noe jeg kan spise som ser ut som og smaker som eple??? Hvor er min/mitt metadon??? (usikker på pronomen)

Dette "huffet" hjalp jo ikke i det hele tatt da.... Nå tenker jeg eple - eple - eple - eple konstant. Den kurva full av epler rett foran munnen min er heller ikke helt bra for abstinensene. Jeg har i hele dag oversett denne kurva, fordi de er av plastikk og har masse støv på seg. De er egentlig ikke av plastikk, men man kan visst få seg selv til å tro hva som helst!

Ser nå at jeg ikke burde hatt en mac heller.....

Tidenes oppussingsobjekt???

Nei, tidenes oppussingsobjekt er nok ikke leiligheta mi, men tidenes oppryddingsprosjekt er nok nærmere sannheten. Til vanlig bryr jeg meg lite om at det ser ut som om det bor noen hjemme hos meg, men nå skal jeg selge leiligheta mi, og da har jeg hørt at det kan lønne seg å holde den pen og ren.

I morgen kommer det en fotograf som skal ta slike fine og fristende bilder som gjør at absolutt alle vil kjenne trangen til å bo i sofakroken min. Men for å få til slike bilder, må jeg ut med nesten alt jeg eier og har. Det skal nemlig bli minimalistisk her, (har to veldig små puffer, så stilen er allerede i boks), og da kommer leiligheta mi til å se ut som en villa på de vidvinkelbildene som gjenspeiler virkeligheten ned til den minste kvadratmillimeter....???

Eiendomsmegleren min foreslo til og med å ta ut den ene sofaen min også for å få stua til å se eeeeenda større ut, men hey, hey, hallå?? Jeg er alenemor og bor i 4. etasje uten heis!!!!! Jeg tror virkelig ikke at sofaen forlater sin nåværende posisjon. Hvertfall ikke før jeg har Richard Skog til å hjelpe meg.

Det første jeg ble kvitt i dag var klær som lå alle andre steder enn innenfor skapdører. Klær lå i hauger på rommet, mitt.., og på badet.., og litt på stua... Sannelig et skjerf på kjøkkenbenken og. Forrige gang jeg flyttet så ga jeg bort 5 søppelsekker med klær og stæsj, og det er visst på tide med en ny runde. men jeg orker ikke i kveld. Nå må jeg fikse kåken for fotografen. Det betyr at alt pakkes i poser og esker og bæres ned i boden som fra 4 etasje blir 5 etasjer ned, siden boden ligger i kjelleren. Takk skal du ha for den kjære borettslag! Men jeg får trimma litt da... Ja, det er det jeg sier til ALLE som peser seg opp trappene her på besøk. Og ALLE nikker og er enige om trimpoeng, men samtidig forbanner de alle de 3723 trinnene det tar å komme helt til topps!

Jeg prøvde også å få ut kontorpulten min. Men klarte ikke å skru den fra hverandre, så den må vel bare flyttes dit linsa ikke vendes i morgen. Det samme gjelder vel egentlig kontorstolen, ei svær eske med papirtull og en stykk printer, tørkestativ avec klær, barneseng, leker og en stykk baby på snart 10 måneder. Hoi, håper på en handyfotograf som kan ta i et tak. Skulle bare mangle egentlig, for de er absolutt ikke billige disse bildene....eller å selge i det hele tatt. Det var faktisk litt demotiverende og få et overslag over kostnader før det ble snakk om prisantydning på leiligheta. Men, jeg er likevel ved godt mot og håper at fotografen har et filter som gjør at alt rot og ulumskheter ikke blir blitza opp.

Jeg får legge ved en link når kåken havner på finn! Nå skal jeg gå å legge meg å be om at det ikke blir sol i morgen, får jeg har ikke vasket vinduene....

Håret mitt...

På oppfordring fra Janne, så legger jeg ut et par hårbilder... Tataaaa... Du ser sånn ca hvordan jeg ble på håret nå??? Rettetang er en fin ting, og null ettervekst er ikke meg imot heller...
Det under er et bilde tatt med vinden i håret. Ser ofte slik ut også! ;)
Ble ganske kule bilder igrunn...



Og med dette innlegget tar jeg og håret mitt helg, og forbereder oss på en weekend in HELL!!!!!! ;)

Buhuuuuu....

Jeg må være verdens mest sentimentale person.... Jeg tåler INGENTING før øynene mine blir blanke, og det er så slitsomt! Og det er ikke bare triste ting som død, sykdom, fattigdom, naturkatastrofer og slikt som vanlige dødelige reagerer på. Jeg griner av det som er fint, morsomt, vakkert, og til og med det som er litt sjarmerende rart. Og jeg griner selvfølgelig når noen andre griner. Jeg er en sympatigriner av ypperste klasse.... Er det noe som heter å "føle for mye"???

Man har jo gravidtårer, barseltårer, ammetårer...men alvorlig talt. Nå er det snart ett år siden jeg ble mamma.....(ååååå, begynner nesten å grine av tanken på at jeg har blitt mamma...) Jeg burde være ferdig med denne sutringa nå. Lurer på om det finnes en behandling mot dette...slik at jeg slipper å føle meg som en høygravid hormonbombe hele tiden. Jeg tør nesten ikke prate med folk (ok, sterkt overdrevet) for jeg er redd for at de skal si noe fint/trist/stygt/morsomt, og da må jeg alltid ha en nødutgang i tilfelle jeg plutselig kjenner klumpen i halsen. Nødutgangen min er som regel å se på ting på veggene - bilder feks som kobler meg ut av en eventuell tåredryppende samtale! Så står den jeg prater med som et spørsmålstegn når jeg usikkert nikker litt på hodet uten å ha peiling på hva jeg nikker for. Så bare så du vet det, så er jeg en av de som kan skrive under på at "Ja", kan bety "Nei" - og omvendt!

Hadde jeg dratt i en konfirmasjon i dag hadde jeg selv salta sodden med tårer under mammas tale, ikke nødvendigvis på grunn av talen - men fordi potetene var perfekt kokt. Eller... jeg kan kjenne buhuen komme snikende om jeg leser avisa om Fido som endelig fikk alle snøballene ut av pelsen - etter å ha måttet gå hjulbent en hel dag. Hva er det som skjer med meg? I dag var jeg hos frisøren, og fikk sannelig tårer i øynene da jeg sakte men sikkert så etterveksten min forsvinne.... (Jeg ble kjempefin på håret skal dere vite - blondere enn noensinne. Herlig)

Jeg er også en av de som bevisst unngår Tore På Sporet, Extreme make-over program og lottotrekninga. Gamle Gunnar fra Lærdal vinner noen millioner, og så sier han: "Eg har ikkje ord". Ja, da har ikke jeg ord heller, bare en dirrende underkjeve. Høh, akkurat som om Gunnar fortjener den millionen mer enn alle andre i hele verden. Rart... Jeg fortjener også millioner av kroner....til behandling!!!

Og er det noe som dreier seg om unger, så er ikke tårene langt unna. Å høre en liten baby få latterkick, er noe av det morsomste jeg vet. Og da renner det over.... Herregud!

Så har vi musikk!!!! For ikke å snakke om musikk!!! Men om jeg blir rørt av musikk er det forsåvidt greit, for det er jo meningen. Ingen kan jo unngå å gråte når man hører "Seasons in the sun" med Terry Jacks. Gjør du ikke det, så er du en stein! Ikke stein - men èn stein!

Huff, veien mellom sentimental og mental er kort kjenner jeg.

Min eneste trøst er at lommelegen.no sier at dette er vanlig etter fødsel. Javel, nå skal vel jeg tilbringe resten av mitt liv etter fødsel, så da får vi se da....om grininga avtar.

Nei, nå kan jeg ikke dele flere grinehistorier (velger å unng nærmere detaljer om en syngende Lina i bryllupet til søstra si - lettrørt kan man si....*Hulker litt*) - fordi jeg kjenner at jeg blir beveget av mine egne ord her.

Jaja, da skal jeg gå å gråte en skvett fordi dagen er over, jeg blir bare eldre, ungen min er verdens nydeligste, "Skippy" skaperen er død, SINTEF har funnet ut hvorfor Oddvar Brå brakk staven og det er meldt litt mildere vær i Trøndelag fra torsdag.

God natt! *snufs*

Fiiiiine sangene!

Værsjego!!! ;)

The Gossip - "Heavy Cross"

Har blitt fullstendig bergtatt av denne dama....

Incubus - Black Heart Inertia

Gode gamle Incubus....

Lufta er faktisk for alle!

Jeg observerer på TV2 at Norgesmesterkongen Sigurd Sollien har dratt dansebanddronning Jenny Jenssen foran kamera for å spille luftgitar....???

Jeg observerer også at Anna Anka opptar TV3 i samme tidsrom.

Stemmer, det var hun som mente at om du ikke gjør mannen din en "tjeneste" hver gang han føler for det, så kommer han til å være utro. Man må gjøre mannen glad - no matter what!

Oj, tenker jeg da. Min neste tanke er at jeg er glad for at jeg ikke er svensk hollywoodfrue. Det må være slitsomt...

Får jeg bare si at Jenny Jenssen med eller uten luftgitar er et fenomen som hører hjemme på sirkus - men gi meg 1000 Jennyer i stedet for 1 Ankadrotning!

Kunne jo selvfølgelig slå av TVn også da.....