Flau som faen!

Her står jeg i kassa på ICA og skal kjøpe inn alt jeg trenger av doruller, julebrus og barnemat på glass. De obligatoriske siste innkjøpene før jul slik at vi kan overleve høytida uten å måtte forlate husets fire vegger før køene i dagligvarebutikkene minker. Ja, her står jeg og drar bankkortet mitt... Smiler pent til kassadama som spør meg hvor mange poser jeg skal ha. "Fire må jeg nok ha", sier jeg før jeg gløtter ned på bankterminalen igjen. Hjertet mitt hopper plutselig opp og dunker drøvelen i rompa da "IKKE GODKJENT" blinker som neonlys tilbake til meg - OG alle de andre som står utålmodig i køen bak meg...

"Shit" sier jeg til det påklistrede smilet bak kassa - "Det skal jo være penger på kortet mitt, her er det noe som ikke stemmer. Jeg har penger altså". Inni hodet mitt begynner en flashbacksekvens og surre. Jeg ser meg selv gå inn og ut av butikker. Aldri tomhendt. Alltid med et fornøyd smil rundt munnen og julebånd hengende ut av posene. Jeg kjenner litt på håndleddet... Det er fortsatt varmt etter bankterminal- til bankterminalrundene jeg har gått de siste dagene. Men jeg har penger altså..

Det neste som slår meg er at jeg må ha blitt svindlet. Ja, det er det som har skjedd. Jeg tør selvfølgelig ikke si noe om det til kassadamen eller køen bak meg som man ikke lenger ser enden på. Jeg sier spakt til kassadama, som forøvrig knapt har fylt 12 år og gjør alt bare flauere ved å tygge oppgitt på tyggisen sin, "Jeg må bruke kredittkortet mitt jeg da". Puster lettet ut og småhumrer litt til mannen bak meg mens jeg løfter litt på skuldrene som en slags unnskyldning. Kassadama peker surt på et skilt ved terminalen der det står "Vi tar ikke kredittkort". Jepp, flausen er komplett, og svindlerne har ikke bare tatt pengene mine - men også stjålet det siste snev av hudfarge i ansiktet mitt. Flau som faen!

"Det er en minibank der borte", sier 12-åringen og peker. Jeg småhumrer enda mer til mannen bak meg som ikke lenger vil møte blikket mitt, men ser ned på rullebåndet som er fullt av varer jeg IKKE kan betale for! Så da pakker jeg kortene mine tilbake i lommeboka og småhumrer meg ut av køen...

På vei bort til minibanken kommer den normale bleikfargen tilbake i ansiktet, og jeg retter opp ryggen igjen. For dette er jo ikke min feil. Jeg må ha blitt kortsvindlet på en eller annen butikk, eller så har banken gjort en feil og tatt penger fra kontoen min til noen forsikringer eller noe sånt. Elleeeeer, bankterminalen på butikken var kanskje ødelagt! Ja, selvfølgelig var bankterminalen på butikken ødelagt!
Lettet går jeg mot minibanken for å konstatere at jeg fortsatt har hvertfall halve lønningen igjen. Jeg har jo vært så forsiktig med pengene mine nå før jul. Har jo ikke kjøpt meg et eneste par sko denne måneden....

Inn med kortet, tast kode, sjekk saldo! HVA???? 57 kroner og 70 øre på konto!!!????? HVAAAAHHH????
Nei, da er jeg blitt svindlet. Faen!! Jeg får ringe banken... Eller, jeg får sjekke nettbanken først.

Vel hjemme setter jeg meg foran skjermen og åpner nettbanken. Fortsatt 57 kroner og 70 øre på konto... Se siste bevegelser. "Oj", utbryter jeg litt til meg selv... Der står det i svart på beige: Lina, du er din egen pengesluker!!!

Det er da jeg bestemmer meg. Jeg skal gå fra min egen pengesluker til min egen økonomiekspert. Det er mitt nyttårsforsett! Selv om jeg er dårlig og fullstendig uinteressert i matte, selv om jeg neker å gi opp kaffe latten, selv om jeg fortsatt MÅ ha meg et nytt par støvler i svart OG muligens brun og selv om jeg ikke tror på at man faktisk betaler for det som handles på nett... - så skal jeg bli økonomiekspert! Jeg skal nå bli en fornuftig verdensborger med lommeboka i sjakk! Ja, det skal jeg.

Men nå er det jo jul, og jeg må kjøpe inn siste rest av julegaver, og de svarte støvlettene til meg selv. Det er fortsatt noen dager igjen til 2010...... Sånn cirka 27 kredittkortterminalrunder igjen....