I ei bokhylle fra IKEA!

I ei bokhylle fra IKEA sitter mor og denger på en treplanke.

Treplanken passer ikke inn. Skrujernet, som mor alltid hadde kalt for skruvjarn, passer ikke inn i skruene som følger med flatpakken. Det er sikkert ti meter med materiale mor skal plassere pent oppetter veggen. Der skal bøkene bo. Foreløpig er ikke skapet engang en gråspurv verdig. Det er bruksanvisningen sin feil, for den stemmer ikke. De to korte hyllene er jo for lange..??

Det bør egentlig være to personer som gjør jobben sier mannen på IKEA. Skjønner ikke at det skal være noen vits i når bruksanvisningen er FEIL! Javel, så både Helan og Halvan bør gjøre jobben. Problemet er at jeg kun har mor Helan til rådighet....

Halvan, som er en av de 573 vennene mor har på facebook, gidder ikke å stille med verken muskler eller riktig skrujern. Ja, mor vil ha et fordømt skruvjarn.

I ei bokhylle fra IKEA sitter mor og denger på noen spikre. De har kommet gjennom på feil side av den derre midtrabbatten på skapet. Det står ingenting i bruksanvisningen om at midtrabatten var en halv centimeter lenger mot sør enn det spikrene skulle bli spikret. Hva? trenger man linjal og nå...

Heldigvis har mor noen feite leksikon som tåler både spiker OG konsekvensen av at mor ikke har en sånn waterstokk/mål/greie. Tiden begynner i tillegg og bli knapp for hu mor. "Greys Anatomy" begynner straks på TV2.

I ei bokhylle fra IKEA står "Ringenes herre" og brisker seg. Mor har dengt på plass både hyller og spiker, til et resultat som kan enkelt beskrives som selvgjort - og faan så velgjort!

Åh, Herregud!

ENDELIG!!!! ENDELIG fikk jeg internett i mitt nye krypinn.

Koselig å høre at jeg var savnet. Jeg må ærlig innrømme at det desverre ikke er gjensidig. Jeg har retten og sletten ikke hatt tid til å savne noe eller noen. Jeg har nemlig flytta. PÅ EGEN HÅND. (For det meste hvertfall) Og det er sannelig ingen tango på tulipaner.

Det som startet som en plan om et kjapt strøk med maling, ble plutselig til tidenes oppussingsprosjekt. Sett fra mitt perspektiv hvertfall. Jeg har revet brystpanel og strier, jeg har limt veggfornyere og malt, jeg har kjøpt hyller og montert, jeg har klatret inn i en usikret tilhenger for deretter å ligge på magen og skyve ut spisestuemøbler. Som resultat har jeg fått malesyken (begynnende betennelse i høyre hånd) og så har jeg lagt på meg to kilo. Ja, for smuldrende knekkerbrød er vanskeligere å spise enn boller i senga. For det er jo der jeg sitter når jeg maler den første meteren på veggen.

Åh Herregud! Jeg er så lei av å male at jeg griner bare av tanken på at jeg må male ett strøk på det slagbenkprosjektet mitt i mårra. Torsdag = strøk nr 2. Men DA er min korte malerkarriere slutt. All ære til dere malere der ute som holder på med dette dag ut og dag inn... Joda, det er greit at man blir godt kjent med a-listene på radioen, men off...så slitsomt.

Ok, benytter herved anledningen til å takke de som hjalp meg med tidenes oppussingsprosjekt. Jeg vet jo at jeg ikke kan ta hele æren alene. Men jeg jafser sannelig i meg mesteparten!

Må vel komme med noen freshe bilder etterhvert også. Gleder meg til å oppdatere meg i bloggeunivers igjen.... :)

Men først må jeg på jobb!!! :)