mandag 31. mai 2010

Sutringsfaktor....

I disse febertider, er det noe som stiger i takt med termometeret. Nemlig sutringa. Om det er jeg eller Mr Lokis som sutrer spiller ingen trille - for vi er like ille! (fint lite rim det der....)

Men det er jo alltid verst å være på den mottagende enden av sutringa. Og i dag har det vært meg! For den stakkars ungen min har feber, og er ikke i form. Og med sjukdom kommer ofte disse hvinene som vi så fint kaller sutring.

Disse lydene er kanskje overkommelige den halvtimen på morgenen, mens man enda er halvdau og ikke vet om man fortsatt drømmer eller ikke. Lydene er fortsatt ignorerbare på formiddagen, for man har jo så vondt i mammahjertet sitt når ungene er syke. Men konstant sutring får mammahjertet til å hardne litt for ei stund..... For når timene går mot ettermiddag og kveld, og lydene bare blir høyere, leeeengre og mer gjennomtrengende - DA, begynner mamma å få nok!

Det hyles fordi maten er feil. Demonstranten sitter der og slenger på hodet i matforakt og kaster det som kastes kan i gulvet. Det hyles fordi den alt-for-tunge-for-en-ettåring lastebilen ikke kan plasseres på bordet for egen hånd. Krise!!! Og når mor hjelper til med lastebilen, hyles det fordi den skal jo være PÅ GULVET!!! Det hyles fordi koppen er tom, fordi bamse var i veien for stolen som kunne snurres rundt, fordi han datt og datt og datt og datt og rulla.....

Jeg vet at pjokken ikke er i form. Og jeg gjør så godt jeg kan med å trøste, mate, kose, leke, få Makka Pakka på skjermen, jeg har til og med bakt boller til lunsj. Men lite hjelper... (Bolletrøsten hjalp MEG litt da...)

Det hyles på vei mot badet, og under tannpussen. "Puss, puss, så får du en suss. Puss, så får du en flux. Hver eneste tann, med børste og vann. Puss, så får mamma snaaaaaart pause!"
Det hyles på tur mot soverommet, mens mamma henter bamsekosen og smokken, og det gjøres et tappert forsøk på å hyle litt også mens nattasangen går.

Men så: STILLE!!!!!!

Min stakkars sutreunge sovnet tvert.....og det er stille i fjøset! Og nå kom det snevet av dårlig samvittighet fordi jeg sutrer over at ungen min har sutret i dag... Han må jo få lov til å være litt lei seg fordi han er syk. Usj... Jeg får ta meg en bolle og spise bort snevet. Sånn fy-mat pleier å funke på dårlig samvittighet har jeg hørt!

fredag 28. mai 2010

PANSER og meg...

Jeg fikk en kommentar fra en Trondheimsmann som skriver bilblogg. Han sa at om jeg likte fete biler, så kunne jeg ta en titt på bloggen hans. Jeg liker fete biler jeg, og tittet på bloggen.

Men da kom jeg inn på tanken å faktisk røpe akkurat hvor interessert jeg er i bil. Jeg er veldig interessert og har mye "peiling" på bil serru. Jeg har nemlig vært med på å lage to sesonger med bilmagasinet "PANSER" da jeg jobbet i TVNord-Trøndelag. Legger ut en episode, så kan dere se om dere finner meg inneblant bilpraten.

I tillegg til å være delprogramleder, (hadde en større rolle i første sesong, men fikk fyken i andre runde....eller kan man si degradert til kameradame), så har jeg redigert hele skiten også, unntatt vignetten. Skryt skryt...moro med lokal-tv. "Top Gear" kan bare gå hjem å legge seg.....øh.. :D

Litt dårlig kvalitet på denne utgaven da men....


Det hører også med til historien at dette er flere år siden, og at jeg ser ganske annerledes ut nå. Enn at jeg hadde svart hår da gitt.....

torsdag 27. mai 2010

MGP - min favoritt!!

Bjelleklang møter The Village People!!
Dette må jo bare slå an....

onsdag 26. mai 2010

Glede i sorgen!

Ja, nå har jeg vært "steindårlig" noen dager, og det er forferdelig synd på meg. Men heldigvis har jeg evnen til å se det positive i det negative. Det er ikke bare fælt å være syk nemlig, spesielt når man lider av sår hals. Jeg morer meg midt i sorgen med at jeg kan prate tostemt!

Ja, det er helt sant. Stemmebåndene mine må være litt sure på hverandre, fordi de jobber ikke sammen lenger, men fungerer hver for seg. Så jeg prater med to stemmer samtidig, og ingen av de høres ut som meg. Det er ganske utrolig, og veldig morsomt å høre på. Nå er det litt synd at jeg er syk og svak hjemme alene, siden ingen andre får more seg over stemmen min. Men jeg har en plan.
Jeg skal herved unngå halstabletter og andre remedier fordi da vil kanskje stemmen min forbli som den er til jeg begynner på jobb igjen. Jeg vil veldig gjerne ha den tostemte stemmen min på radio nemlig....Det hadde gitt nyhetene en ekstra liten piff tenker jeg!


Slik ser stemmebåndene ut for dere som lurte på det. Jeg synes slikt er interessant, og var ganske god på natur-spørsmålene i "Geni"....


Stemmebåndene

Det ser nesten ut som et øye, men det er faktisk et fotografi av stemmebåndene. Det hvite; tall 1, er selve stemmebåndene; den strikklignende strukturen. Tall 3 er spalten der luften passerer.
Det kan oppstå ulike skader på stemmebåndene. Man kan få noduler (knuter), lammelser eller svulster (ond- eller godartede) på dem. Også magesyre kan etse på stemmebåndene, slik at de skades. Lammelser kan være på en side av, på begge eller på deler av stemmebåndene. Slike skader gjør at gelelaget rundt "strikken" ikke beveger seg som det skal, og stemmen kan høres raspende, skurrende eller hvesende ut. Dersom "strikken" ikke strammes godt nok (stemmebåndene ikke lukker inntil hverandre), vil det høres ut som luften hveser ut sammen med lyden fra stemmen. Stemmebåndene er dannet av muskelfibre. (Kilde: musikkrom.wikispaces.com)

GRATULERE TIL ALLE SOM ER FØDT MELLOM 1940-1986

Snublet over dette....

For det første overlevde vi å bli født av mødre som røkte og/ eller drakk mens de var gravid med oss og levde i hus fulle av asbestmateriale. De brukte aspirin, spiste muggost, rå egg-produkter, mengder av bacon og fet mat for ikke å snakke om mat tilsatt alskens farge og tilsetningsstoffer, tunfisk rett ut av boksen og ble ikke testet for diabetes eller alvorlige kreftsykdommer.

Etter det marerittet ble barnesengene og trillevognene dekket med alskens blyholdige stoffer i pastellfarger Det fantes ingen barnesikringer på medisinboksene eller på farlige vaskemidler, ingen barnelås på skap og skuffer. Når vi syklet på syklene våre hadde vi ingen hjelm eller sykkelsko på. For ikke å snakke om den risikoen vi tok ved all haikingen med fremmede.

Som barn, satt vi i biler uten sikkerhetsbelter eller airbag. Vi drakk vann fra hageslangen og IKKE fra flasker kjøpt på butikken. Take away food var begrenset til pølse & chips, eller pølse og brød. Ingen Pizza Hut, McDonalds, Tacos, Baguetter eller Kebab.

Enda butikkene stengte klokka 5 på ettermiddagen og var stengt i helgene.. På en eller annen måte var det ingen som sultet ihjel på grunn av det.

Vi delte ofte en flaske brus med våre venner og alle sammen drakk fra samme flaska uten at noen egentlig ble dødssyk av det. Vi kunne finne på å samle inn tomflasker å veksle dem inn på butikken på hjørnet for å få nok penger til å kjøpe karameller og tyggegummi eller kinaputter som vi smalt av inn i yttergangene til folk etter å ha ringt på døra.

Vi spiste smørkaker, loff med ekte smør på, U-pasteurisert helmelk, brus med sukker i og vi var ikke overvektige fordi

VI VAR ALLTID UT OG LEKTE !! Vi kunne gå ut om morgenen og ikke komme hjem igjen før etter at gatelysene ble tent om kvelden Ingen kunne få tak i oss i løpet av hele dagen. Og vi var OK. Vi kunne bruke timer på å bygge en Olabil av gamle planker og vognhjul og sette utfor en kjempebakke bare for å oppdage at vi hadde glemt å lage bremser . Vi bygde trehytter og demninger, lekte ved elvebredden / sjøkanten med selvlagde korkbåter eller lekebiler i sanden

Vi hadde ikke Playstasion, Nintendo Wii, X-Box. Ingen dataspill i det hele tatt, ingen TV med 999 kanaler å velge i, ingen video eller DVD filmer. Ingen mobiltelefon, ingen bærbar datamaskin, ikke internett, blogg eller Chat-room på nettet.. VI HADDE VENNER og vi gikk ut og traff dem !!!

Vi falt ned fra trær, Skar oss på tollkniver, Brakk bein og tenner og det var ingen anmeldelser eller saksøkning etter slike skader

Bare jentene hadde hull i ørene

Vi spiste mark og leirekaker laget av søle, og marken levde ikke i oss i evig tid

Til jul og påske malte og lagde vi pynten selv. Vi fikk luftgevær og lagde sprettert i 10 års alderen, vi syklet eller gikk til våre venners hus og banket eller ringte på døra, eller bare ropte på dem.

Mor trengte ikke å gå på jobb for at endene skulle møtes. Fotball eller slåball-lagene hadde lag-utvelgelse og ikke alle fikk være med på laget. De som ikke fikk være med måtte lære seg å takle det selv. Tenk deg det!!! Å komme seg på laget krevde dyktighet eller ry Lærerne brukte å gi oss en lusing og bøllene på skolen regjerte i friminuttene på skolen.

Tanken på at foreldrene skulle hente oss hvis politiet hadde tatt oss i å gjøre noe ulovlig var utenkelig. De sto faktisk på politiets side

Våre foreldre fant ikke på idiotiske navn på barna sine som vi hører i dag. Vi hadde Frihet, Feiling, Suksess og Ansvar og vi lærte Å TAKLE DET Og DU er en av dem.

GRATULERER!

Tja, det er vel både fordeler og ulemper ved alt....

tirsdag 25. mai 2010

Ben Cartwright & Co

Til dere som klikket dere inn på bloggen min fordi dere visste hvem Ben Cartwright var. Hurra, nå ble det ikke så flaut å være meg lenger!

Til dere som hadde håpet på at dette var snakk om en kjekkas frekkas: Dere sover for lenge i helgene!

Får det har seg nemlig slik at "Bonanza" går på TV2 klokka 10:30 i helgene. Og det er obligatorisk å plassere seg foran skjermen den timen når jeg besøker foreldrene mine. Klokka 10:30 BÅDE lørdag og søndag kan vi se skitne, gamle cowboyer og snasne, velkledde jomfruer i nød. Serien garanterer happy ending, og hovedpersonene dør aldri. Uansett! Dette synes jeg er flott, siden jeg da slipper å grine under rulleteksten som jeg vanligvis gjør når noen dør på TV.

Mamma og pappa er hektet.... Og jeg liker faktisk serien litt jeg også.
En ting er jo det at hjernen min får en time med ro, og tømmer seg for alskens vett og fornuft og andre flotte egenskaper som jeg så flittig bruker til vanlig. (Hjernen min pauser også ofte under andre tv-show som jeg nevner her i frykt for å bli hundset og mobbet)

En annen ting er at serien er fascinerende fordi Cartwrightbrødrene havner i slåsskamp etter slåsskamp, men får aldri ei eneste skramme. Alle "bad-guys", som indianere og togrøvere, derimot - dør! Ganske brutalt, men likevel så greit på en måte. Ikke som dagens actionfilmer der blodet flyter, hoder kappes av og armer havner i kjøttkverner osv. Neida, her er det ganske enkelt et par spark mot skinnleggen, som man faktisk ser ikke treffer, og så er togrøveren nede for telling. Jeg liker den formen for underholdning.

Bare kjærleik og småbiting - og happy ending!


Nå ble jeg litt overrasket over at jeg i det hele tatt har skrevet et helt innlegg om "Bonanza". Jeg trodde at det var vanskelig å komme igjennom det kritiske nåløyet og havne på bloggen min. Men nå trykker jeg publiser så.....

mandag 24. mai 2010

Gutt eller jente?

Det er litt snodig dette med at folk alltid skal tippe hvilket kjønn som spreller rundt i magen på den gravide.

Det er jo helt merkelig at dette spørsmålet skaper SÅÅÅÅÅÅ mye spekulasjoner. Det er jo tross alt en 50/50 sjanse for at tipperen faktisk får rett!!

Ta for eksempel den dama på bussholdeplassen som mente at det bare MÅTTE være en gutt i magen min. Det så hun på grunn av måten jeg bar magen på.... Noen dager etter dro jeg på ultralyd og fikk vite at det faktisk ble en gutt. Da stusset jeg et øyeblikk over det den dama sa.
Men....så begynte jeg se litt på oddsen...

Innlegg slutt!

Vedlegg til innlegg: "Hvorfor har babyklær lommer", spurte ei dame på NRK3.

"Nei, sannelig om jeg vet", tenkte jeg da. "Den lomma Loke har hatt i lua si, har aldri fått plass til en 10-pakning engang. Så hva den skal brukes til er jeg litt usikker på. Bleier, våtservietter og smoothies er det JEG som må bære for han også. Bortskjemt liten babygutt", tenkte jeg i samme slengen.

Innlegg helt slutt!

lørdag 22. mai 2010

Lekepark for eldre!

Londons første lekeplass for pensjonister åpnet i Hyde Park denne uka! Kanskje noe for våre eldre??? eventuelt 40-åringer???

Jeg kunne tenkt meg en lekeplass for 30-åringer jeg. Hvordan hadde den sett ut tro???

torsdag 20. mai 2010

DDE og ÅGE og sånt...

I dag fikk jeg dra ut på VIP-oppdrag for første gang etter at jeg tok på meg arbeidsstøvlene igjen. Vi har helt splitter nytt opptaksutstyr i Radioadressa - også kalt iphone - som jeg i dag måtte teste for personlig godkjenning. Jeg slengte meg derfor med VJ Håvard for å prøve instrumentet.

Veien gikk til Verkstedhallen i Trondheim der "selveste" Bjarne Brøndbo ventet med en varm solbærtoddy i hånda. Namsosbandet, (for de som ikke vet hvor disse rare figurene kommer fra), starter sin sommerturnè i morgen, (for de som er interessert i å vite det), og da er både skrivende, filmende og pratende journalister tilstede for å dekke begivenheten, (hvert år er en begivenhet for de som lurte).

Uansett, så var det moro å komme seg ut litt å få en minismak av utegående-reporter-jobben som det blir mer av etterhvert. I dag var det jo bare for å teste elektronikken....

Jeg har en allright jobb tenkte jeg i dag. Sol var det og!

Ja, og bare fordi Åge Aleksandersen kom innom Verkstedhallen latet jeg som om dette innlegget og min utegående jobb inneholdt et møte med han også...gjorde ikke det altså. Beundret min favoritt-trønder-rocker på avstand denne gangen.


Det splitter nye opptaksutstyret ble forøvrig godkjent. Super lyd faktisk!!! (for de som er interesssert i det.

onsdag 19. mai 2010

Det er så vanskelig....

Ja, det er nemlig vanskelig å bestemme seg for å kjøpe leilighet. Hvor skal den ligge, hvilken etasje skal den være i, hvor mange rom, innebygget veranda?? nær jobben, eller nær stranda...kanskje skogen?? ...eller kanskje utenfor byen for da får jeg større plass og litt plen.

Ååååååå....jeg holder på å gå på husveggen! Dette er ikke greit for lille ubestemmelige meg. Finn.no gjør ting bare verre som legger ut villaer, festninger og store romslige slott innen synsvidden til en som ikke har riktig størrelse på lommeboka.
Hver gang jeg er inne å titter litt på boligmarkedet, så ender jeg alltid opp med sikkel på haka mens jeg regner på hvor mye jeg må betale i måneden om jeg låner 15 millioner kroner i banken.














Nå har jeg til og med fått leamus i øyenbrynet etter all saumfaring på finn.no. Da tar jeg hintet, og går og hviler øyelokkene og resten av boligjegeren...

tirsdag 18. mai 2010

17. mai bilder.

Se så fin Loke ble i bunad! Han syntes at han var veldig snasen selv også...



17. mai ble feiret med frokost hos Sofia med familie, (fine jenta i bunad på bildet), deretter så vi masse folk som så på folketoget. Selve toget så vi ikke, for det var ikke så enkelt å komme seg fremst med to barnevogner. Dessuten hadde barna bestemt seg for å sove da toget gikk, så vi holdt oss litt på avstand fra tubaer, trompeter og hurragjenger!

Deretter spiste vi god middag på Kaktus på Bakklandet. Nammenamm...og så ble det TIVOLI!!!!!! Loke kjørte karusell for første gang, og til og med mor måtte opp i været en tur. Hohoi....trodde min siste time var kommet. Men det var den ikke...

Vi både startet og avsluttet dagen med IS, så alt i alt ble en finfin 17. mai!

mandag 17. mai 2010

Hurraaaaa!!!

Da har vi funnet frem finstasen.... :)
Det er riktige farger hvertfall, og vi trosser værvarselet og går for solbriller!

Ha en kjempefin 17. mai alle sammen!!!!



søndag 16. mai 2010

Så typisk!

Her holder jeg på med å forberede meg til nasjonaldag og greier, og så oppdager jeg katastrofen! Jeg har bestemt antrekk (nesten), strøket bunadsskjorte, gjort klar stelleveske, vogn og diverse som vi må ha med oss.

MEN så mangler jeg selvfølgelig noe av det viktigste. Hvor er regntrekket til barnevogna??? Og hvor er batteriladeren til fotoapparatet mitt???

Så typisk at det blir regn på 17. mai og at jeg ikke får tatt bildet av det!

lørdag 15. mai 2010

17 mai er vi så glad i???

For å henge meg på 17.mai stresset så må jeg taste inn noen ord angående oppladninga til nasjonaldagen jeg også. Jeg blir nemlig både inspirert og frustrert over hvor glade folk er i 17. mai og 17. mai klær, og 17. mai flagg, og diverse annet i rødt, hvitt og blått.

Så glade i nasjonaldagen at alt av "utstyr" er robbet ut av butikkhyllene lørdag kveld - to dager før! Rart?? Tja... Hvertfall veldig dumt, siden jeg ikke enda hadde somla meg til å handle. Jeg ville ha en sånn tutbærtegreie til Loke. Men det var altså utsolgt. Det sto da imellom ei 17. mai rangle som lyste, en russefløyte eller et sykkelhorn. Det ble nada, Loke får heller en ekstra is på mandag.

Det aller største dilemmaet i 17. mai forberedelsene (for de uten bunad), er HVA I ALL VERDEN SKAL JEG HA PÅ MEG???

Jeg har jo en bunad som jeg har arvet, men føler liksom ikke at jeg ser så bra ut i den. Det vil si, jeg får den nok ikke på meg! Men, men....Kanskje til neste år. (Yeah, right!)
Da finner jeg heller noe i skapet som jeg kan slenge sammen til et ålreit antrekk.
Jeg måtte uansett innom City Syd for å forsikre meg om at det ikke var noen bedre klær som hang på stativene.
Det var det selvfølgelig... Men heldigvis hadde jeg tatt med meg min fornuftige halvdel i dag, som ropte "jeg trenger det ikke!!!!!!" ved hvert stativstopp. Dermed ble det til at jeg kun kjøpte et skjerf, øredobber og slike sokker som kun dekker tærne. Tåsokk?? For DET trengte jeg!!!???

Til Loke var saken enklere. Jeg hadde fått låne en bunad til Loke av ei venninne, og den skulle hentes i dag. (Henting inkluderte luksuriøs pizza og is hos den perfekte vertinne). Bunaden var flott, men lua manglet. Klokka nærmet seg 19:00 og leggetid for poden da vi forlot den perfekte vertinne, men jeg tenkte at jeg fortsatt hadde litt tid til å stikke innom butikken å kjøpe ei lue. Jeg kjøpte først ei hvit lue/caps, men så måtte jeg slå til med ei bunadslue i tillegg. Og vips, der var klokka 19:45.



Og klokka 19:45 begynte jeg å bli litt svett. Jeg hadde selvfølgelig ikke tatt med meg barnevogna inn på butikken. Jeg skulle jo bare være rask. Trøttisen min så derfor sitt snitt til å løpe litt omkring og leke sisten med andre kunder. Mor ble litt oppgitt. Så oppgitt at hun glemte å betale for varene sine før hun la på sprang ut av butikken etter gutten. Heldigvis bruker Lindex alarm, og mor måtte skynde seg inn igjen og stille seg i kø. Tror røde kinn og et unnskyldende blikk sa alt da hun endelig kom frem til kassa. Fort gjort!

Men nå er alt i boks, og vi er klare for den store dagen. Kjenner at jeg ikke lenger er så frustrert over at folk er glade i nasjonaldagen. Kanskje til og med jeg er litt glad i 17. mai. Det vil nok vise seg. Jeg skal holde dere oppdaterte!
Vi skal uansett på frokost til ei venninne, deretter inn til Trondheim sentrum for å se på tog, spise pølse og maaaaaasse is. Og kanskje dukker det opp noen snille besteforeldre også. Joda, det blir nok en finfin dag!

(ps. Nei, jeg skal ikke begynne å legge ut bilder av alt jeg kjøper. Dette var bare en test av min nye iphone....og der fikk jeg skryte litt av telefonen min og!)

Vil i denne anledning også oppforde sola til å ta turen innom Trøndelag på mandag.

torsdag 13. mai 2010

Nå orker jeg ikke mer!

"Nå orker jeg ikke mer" sier dama som sitter med en minibit igjen av brownien sin og sukker....

Når jeg sier minibit, så mener jeg en skikkelig liten smulebit, ikke en munnfull engang. Jeg stusser litt, og tenker at en slik liten bit tar jo ikke store plassen i magesekken. Og ser absolutt ikke poenget ved å la være å spise den siste biten. Ok, kanskje det er 2 kalorier ekstra, men når en først har bestilt seg en brownie, så kan ikke kaloriene være så innmari viktig.

Jeg synes det er veldig merkelig, på grensa til unormalt. Men hun er mett! Stappmett, tydeligvis!!! Er det nå jeg skal minne henne på de sultne barna i Afrika? Eller si at hun burde spise opp maten sin slik at hun blir stor og sterk? Eller bare spise opp slik at jeg slipper å tro at hun er unormal? For vi normale hadde blitt stappmett midt i brownien og ikke helt på tampen, når en så liten bit til ikke engang teller...

Stakkars lille biten som ligger der ensom og forlatt foran snuten til kjøperen. Min teori er at dama tror at man er glupsk eller en overspiser om man fortærer en hel kakebit på cafè. Om hun lar det være noen smuler igjen, får folk inntrykk av at hun er nøktern i kostholdet, sunn og frisk. Mulig hun er det altså, men normal????

Hilsen Dr. Philla!

tirsdag 11. mai 2010

MEN HALLOOOOOOO!!!!!

Jeg har jo fått lurt over 10 000 lesere til å titte litt på bloggen min. Jeg velger å tro at det er unike brukere, så hurra. Det var godt gjort! :)

Da får jeg vel ha en liten give-away jeg da i god bloggånd.

Hmmm...men hva skal jeg give away? Åpen for forslag her altså. Ha i minne at jeg verken duger i scrapping eller strikking.

Kanskje jeg skal lage en personlig lydsnutt på radioen til vinneren???? Et "tulleopptak"??

Jeg kan legge ut et eksempel fra da jeg gikk gravid. Her har den tidligere programlederen i Radioadressa, Baard Danielsen, hatt det litt moro med den intetanende nyhetsoppleseren. Ja, det er meg som holder på å "gå ått" av latter....hehe..


Working girl!

Det var sannelig ikke så ille å begynne på jobb igjen. Hadde jo savna mine gamle kolleger litt, og det var godt å bruke tenkeboksen på en litt mer journalistisk måte enn jeg har gjort det siste året.

Loke koser seg hos dagmammaen, så da kan det ikke bli bedre! Eller...det kunne kanskje ha blitt bittelitt bedre om jeg fortsatt kunne ta formiddagsduppen min som jeg pleier. Når man har en unge som vil opp klokka halv 6, så er det lenge til kvelds kjenner jeg.

Men, pytt, pytt!! :)

søndag 9. mai 2010

Mammapermisjon i bilder!

Er det virkelig sant at jeg har gått hjemme i mammapermisjon i over ett år, i 59 uker, i 412 dager......og nå er det plutselig slutt?????


Klokka 8 skal jeg innfinne meg i Adressas lokaler, klar til dyst! Og så må jeg være der heeeeelt til klokka 16:00. I 8 timer!!! Like lenge må Loke være hos "erstatningsmammaen" sin, hver dag, fem dager i uka....... DET blir litt annerledes enn å ha ungen min som klistra inntil meg 24 timer i døgnet det!

Tida har gått så forferdelig fort! Jeg tenkte jo at et helt år nesten var litt for lenge å gå hjemme, og vurderte å kun ta 10 måneder med permisjon. Nå er jeg derimot glad for at jeg tok til vettet og utsatte det virkelige liv litt til.


Sånn så jeg ut med stooooooor mage...
foto: Siri Hovland Kaldal

Mammapermisjonen er jo bare ei boble, som man vet ikke varer for alltid. Det er kos, og slit og godt og fælt og moro og skummelt på en gang. Det er rart hvor mye en får pakka inn av opplevelser på et år uten å virkelig måtte forlate hjemmet.



Ny og vakker...uansett humør. Det kan man ikke si om alle!


Nå har jeg forøvrig vært ute å fartet litt. Vi har vært et par ganger sørover hos min søster og hennes familie på Notodden.

Verdens herligste søskenbarn...

Til og med en dag av Hovefestivalen 2009 fikk jeg med meg, og en fantastisk konsert med Faith No More.


Her ser dere Loke synger "(H)Anne's song" iført Faith no More -body som han fikk fra Hanne Strææænd-Burden.
(Sjekk fjonene på hodet da...hihi)

Vi var på Pstereopiknik på marinen i Trondheim i fjor. Noe som frister til gjentakelse i år.

"Silence is the new loud."


Den sydenturen som jeg trodde jeg hadde all verdens tid til å gjennomføre i permisjonen min - gikk i dass. Men jeg har ikke gitt opp håpet. Sørligere strøk SKAL oppsøkes innen Loke blir 2 år, for inntil da reiser han gratis. Og jeg kan jo ikke gå glipp av et slikt "tilbud".

Vi har også vært en del sammen med Pappa Ken, som sjonglerer studentlivet og papsnrollen for tiden.

Mitt favorittbilde av Loke sammen med pappa.

Jeg har rukket å selge leilighet og flytte i vår, til en liten hærskare av maur sin store glede. Nå er vi på leilighetsjakt, men det haster heldigvis ikke. Liker plenbiten vi har nå egentlig.

Rydder ut av gæmlis-leiligheten.

Dessuten prøver jeg fortvilet å innse at jeg ikke har råd til en villa rett ved Ladestien, men åååååååååå som jeg sikler etter en slik bolig.



Foto: Janne Helen Juliussen

For å skryte litt av min største bragd, LOKE, så har han rukket å bli 1 år. Han har lært seg å gå, han er flink på dyrelyder, han har 9 tenner som han liker å gnisse med, han har vært hos frisøren...

Seeeeee, så fornøyd han ble.
(Klikk på bildet for å se fornøyde Loke på kloss hold.)

...han danser som en gud, gliser folk i senk...



...og han har kjørt tog, fly, buss, masse bil - til og med litt båt...

Bebisen min har blitt stor gutt.

Til de folka vi har rundt oss, så er jeg evig takknemlig for at dere alltid er tilstede for vår lille familie om vi trenger det!

Jah.....nå er altså permisjonen min over, finito, kaputt, slutt... "It's the end of an era" - men også begynnelsen på noe nytt....

Oss toan....

*GLA I DÆ LOKE MIN*

Ojjjjj, nå kjenner jeg at jeg nesten blir litt sentimental her jeg sitter, mens permisjonen min går i reprise oppe i hodet mitt.... *Sukk* Kommer til å savne å være klistret inntil ungen min 24 timer i døgnet.

- legg gjerne igjen en kommentar i dag. (dvs. skrytekommentarer om kjekkasen min) -

Til alle sammen!

Til dere som leser bloggen min, så HUSK at alt må inntas med en klype salt! Overdrivelser, tull, selvironi, sarkasme og annet fjas kan finne sted her inne....

Håper noen kanskje har utbytte av å lese tullet mitt, men google kåseri, så skjønner dere kanskje hvilken skrivestil jeg har! Skriver jeg at noe er heeelt grusomt, så er det bare bittelitt irriterende. Skjønner??

Jeg er egentlig bare en helt vanlig mamma med skrivekløe!

fredag 7. mai 2010

Du vet du er mamma når...

Du vet du er mamma når en tidligere hoppende kanin fungerer som et armlen, Rorry-gåbil er fotskammelen for kvelden, og det eneste som ødelegger utsikten for flatskjermen er en grønn trebil.... (Orker jo ikke å reise meg å flytte på den!)

40-åringene og meg.

Da jeg startet denne bloggen, så tenkte jeg at jeg virkelig var hip, kul og trendy. At blogging var siste skrik, og at det var for unge, spreke, og velskrivende damer. (Ja, for menn er en mangelvare i denne bransjen).

Men nå når jeg virkelig har funnet meg til rette i min egen lille krok i bloggland, med gode naboer og greier. Så viser det seg at de bloggene jeg liker aller best, er skrevet av 40-åringer!!!
Dette kan jo ikke være bra!

Er det jeg som er gammel til sinns, eller er det 40-åringene som har kommet opp i en viss krise, og må gjøre noe hipt, kult og trendy? Er det virkelig sant at alder ikke betyr noe??
Det er mulig det er meg, for jeg har hørt av noen som er enda yngre, at man sier ikke "kult" lenger.... Faen! Akkurat det ordet som jeg bruker for å tviholde meg fast i 20-årene.

Så hva nå?? Skal jeg fortsette å bo i frustrerte fruers land? Eller hoppe på bloggingsbølja til Paradise-Victoria eller fjortis-Voe???

Jeg tror jeg holder meg til gæmlisene....

Bare fordi jeg må le, fordi det er så mye rart å lese.
Og fordi jeg lærer mer av gamle dåser, enn unge fjåser.
Og fordi jeg liker flotte bilder, fra flotte kilder.
Og fordi jeg liker rim, snørr og vaskemaskin.
Oooooog fordi you make me feel like a natural woman...

(Obs. Ser dere at det rimer? utenom vaskemaskin.....*APPLAUS* -
"Natural" kan eventuelt byttes ut med "normal")

torsdag 6. mai 2010

Moro med blogging!!!

Man har det så moro som man lager til selv....er det ikke dèt det heter???

Jeg måtte le høyt da jeg leste innlegget til Elisabeth - innerst i veien! i dag. Hun hadde telefonterrorisert en medblogger. Lettlurt som Pia, med bloggen Pias verden, er - så gikk hun selvfølgelig fem på.

Klikk på DENNE LINKEN og les.... Og husk at neste gang telefonen ringer, kan det være DU som blir lurt!

Haha - jeg må le!

tirsdag 4. mai 2010

Hvor kommer alt snørret fra???

Her i huset er det snørr og basiller og forkjølelse overalt! Det er bemerkelsesverdig hvor MYE av dette klisset som produseres. Ja, greit, jeg er en voksen person og inneholder mye gørr. Men at en liten 1-åring inneholder så mye slim og æsj, det visste jeg ikke.

Og kan ikke snørret bestemme seg for hvilken form det vil innta. Noen ganger sitter det fast, andre ganger renner det over helt uten kontroll. Lurer på om snørret tenkte at "nå begynner det å bli litt kjedelig å sitte her ved nesetippen å se utover det ganske land. Kanskje jeg skulle tusle meg en tur???" Ja, uansett så er ikke snørret så veldig smart, for det er kun en sjelden gang at det faktisk havner noe annet sted enn i en kleenex. I 1-åringens tilfelle, brukes klær, hender, diverse leker og selvfølgelig mor som kleenex. Hurra for det lizzzzzzommmm!

Tidligere i dag, etter en dose paracet, kjørte vi til butikken for å få tak i litt trøstemat. Det at ingen har tatt patent på en snørrnesekopp er litt underlig, for det skulle man trengt når man går forkjølet i butikken. Ja, muligens dette blir too much information, men all information er good information ikke sant?
Jeg hopper over resten av butikkturen, og vel tilbake i bilen begynte jeg faktisk å glede meg til en deilig laksemiddag, med etterfølgende smågodt-dessert.

Men så bestemt snørret seg selvfølgelig for å bli sittende og tette igjen slik at smakssansen min forsvant fullstendig. AAAAAARRRRRGGGGHHHH!!!!! Jeg kan ikke beskrive hvor surt dette var. Det eneste lyspunktet i forkjølelsesdagen min skulle ha blitt en deilig middag, og så blir den fortært uten at jeg kjenner smaken!

Men smaken av snørr, den henger i hele dagen. Heldigvis er det sunt å spise snørr. Ja, det er helt sant. Selv om det rent estetisk ikke ser så bra ut å spise busemenn, så er det ikke farlig i det hele tatt.

"Noen leger mener [1]at hvis man svelger snørret (latin: mucofagi), vil immunforsvaret styrkes ved at det ervervede immunforsvaret får reagere ytterligere på forurensningene og lære deres signatur før magesyren nøytraliserer dem. Hvis dette stemmer, er det ikke udelt negativt at barn (og enkelte voksne) spiser snørr." (kilde: Wikipedia)

Ja, sannelig godt at "enkelte voksne" ble satt i parantese, for dette er jo ikke akkurat noe vi voksne driver med. Min mor har alltid sagt: "Få det ut!" Og jeg har fulgt dette rådet hele livet. Nå vurderer jeg å holde det inne, sånn bare for kroppens egen del....

Å NEEEEIIIII!!!


David Hasselhoff er forsvunnet!

Ingen vet hvor den gamle "Baywatch"-stjernen er. Han ble sist sett i kjendisbilløpet "Gumball 3000" hvor deltakerne kjører sportsbiler gjennom hele Europa.
Løpet startet i London på lørdag, og det eeeeeer vel strengt tatt mulig å komme seg til Trondheim på 3 dager?? Disse sportsbilene går jo så innmari fort!
Det er altså en sjanse for at Mitch Buchannon loffer langs Ladestien, på utkikk etter noen våryre badere som kjemper mot niser og bølger.

Hmmmmmtja, nå er vel sjansen for at han ligger å spyr på et toalett et sted litt større. "Herr Hoff" er jo kjent for å være litt hard på flaska....

Men i anledningen "Hasselhoffs mystiske forsvinning", vil jeg gjerne dele ei skikkelig golåt med dere.

Sangen heter "I've been looking for freedom" - og som dere snart vil oppdage er det selveste badevakta over alle badevakter som synger...

søndag 2. mai 2010

Hvilken sang er dette?

Det er helt utrolig hva som gjemmer seg oppi denne blonde skolten. Og det er tydelig at jeg har vært rar lenge. Nå har jeg gått igjennom eske etter eske med gamle skolebøker, brev og diverse andre notater. Og det tar tid å gå igjennom eskene, for jeg blir jo sittende å lese alt.

I går kom jeg over dette arket med noen skriblerier på....det tok sin tid før jeg selv skjønte hva det var.....men plutselig husket jeg at jeg var meget glad i sang og musikk da jeg var yngre. Det er jeg forsåvidt enda, men nå er jeg bedre i engelsk!!!!!

Så her er dagens gåte - klarer du å tolke hvilken sang dette er????

Maibi feis dont ros the æs.
Maibi spesol wish that wil alvais færs.
Like this macic land that
he wil make it dreams come tru for you.

Ride the rainbow to the adder side
cant you faling star and then take a ride.
Shuger rid of that sims and that clover that drems
Like love to you, all tru.

Big alow in to limoneid
Dear Jeassie hear the laugher runing to the leforeid.
Any kissis any sanyday
Dear Jessie see the rosis raidi on the leforeid.

Ja, jeg skal ikke la dere sitte på pinebenken lenge.....Jeg slenger inn den orginale teksten litt senere i kveld.... :)

Senere:

Baby face don't grow so fast
Make a special wish that will always last
Rub this magic lantern
He will make your dreams come true for you

Ride the rainbow to the other side
Catch a falling star and then take a ride
To the river that sings and the clover that
Brings good luck to you, it's all true

Pink elephants and lemonade, dear Jessie
Hear the laughter running through the love parade
Candy kisses and a sunny day, dear Jessie
See the roses raining on the love parade


lørdag 1. mai 2010

Er det bare meg???

.......som alltid må ta av meg sokkene på lørdagskvelder? Hvorfor blir jeg ekstra varm på tottelottene på lørdager??? Det synes jeg er rart....

Er det mengden av sjokolade som gjør at kroppstemperaturen stiger noen hakk? Er det den varme middagen som ofte inntas litt senere enn vanlig? Blir man varmere av å slappe av og late seg?
Tempen stiger hvertfall ikke på grunn av rørelse, for jeg er nok ikke mer stillestående/sittende enn jeg er på lørdagskvelder. (Om jeg ikke danser meg svett på et fullpakka dansegulv da, men det tilhører sjeldenhelgene...)

Er det bare meg???