tirsdag 25. mai 2010

Ben Cartwright & Co

Til dere som klikket dere inn på bloggen min fordi dere visste hvem Ben Cartwright var. Hurra, nå ble det ikke så flaut å være meg lenger!

Til dere som hadde håpet på at dette var snakk om en kjekkas frekkas: Dere sover for lenge i helgene!

Får det har seg nemlig slik at "Bonanza" går på TV2 klokka 10:30 i helgene. Og det er obligatorisk å plassere seg foran skjermen den timen når jeg besøker foreldrene mine. Klokka 10:30 BÅDE lørdag og søndag kan vi se skitne, gamle cowboyer og snasne, velkledde jomfruer i nød. Serien garanterer happy ending, og hovedpersonene dør aldri. Uansett! Dette synes jeg er flott, siden jeg da slipper å grine under rulleteksten som jeg vanligvis gjør når noen dør på TV.

Mamma og pappa er hektet.... Og jeg liker faktisk serien litt jeg også.
En ting er jo det at hjernen min får en time med ro, og tømmer seg for alskens vett og fornuft og andre flotte egenskaper som jeg så flittig bruker til vanlig. (Hjernen min pauser også ofte under andre tv-show som jeg nevner her i frykt for å bli hundset og mobbet)

En annen ting er at serien er fascinerende fordi Cartwrightbrødrene havner i slåsskamp etter slåsskamp, men får aldri ei eneste skramme. Alle "bad-guys", som indianere og togrøvere, derimot - dør! Ganske brutalt, men likevel så greit på en måte. Ikke som dagens actionfilmer der blodet flyter, hoder kappes av og armer havner i kjøttkverner osv. Neida, her er det ganske enkelt et par spark mot skinnleggen, som man faktisk ser ikke treffer, og så er togrøveren nede for telling. Jeg liker den formen for underholdning.

Bare kjærleik og småbiting - og happy ending!


Nå ble jeg litt overrasket over at jeg i det hele tatt har skrevet et helt innlegg om "Bonanza". Jeg trodde at det var vanskelig å komme igjennom det kritiske nåløyet og havne på bloggen min. Men nå trykker jeg publiser så.....

8 kommentarer:

Karen i hagen sa...

Lina Leth på nett - jeg savner deg når jeg er offline!!

Jeg har ingen erfaring med denne cowboyserien, men synes det er bedre med en sånn serie enn "med hjarta på rette staden" som mine foreldre alltid vil se når vi er sammen. Og da leser jeg heller avisen. For såpass har jeg fått med meg, at i den serien kan alt og alle dø. På de mest hjerteskjærende tidspunkt. Jeg orker ikke den psykiske belastningen det er å se programmet.
Nei, takke seg til Frustrerte Fruer som går i kveld!
(Jeg har følgende tv-serie strategi: Jeg ser som regel aldri på tv - unntatt tirsdagskvelden fra 21.40. Og så regner jeg med at den dårlige kvaliteten på disse seriene veies opp av alt det andre jeg IKKE ser i løpet av uken:)

Pia sa...

Ja, ja, et innnlegg om Bonanza er jo orginalt. Har du et om Lassie også?

Madame Mim sa...

Hei Lina!
Dette med Bonanza og kjærligheten til gamle cowboyserier må være noe eget trøndersk. Selv bor jeg i Rogaland, men har mine røtter i Steinkjer.
Når jeg ringte hjem til min mor, og var så uheldig å bryte inn midt i Bonanza, var hun ikke serlig imøtekommende. Samtalen ble uvanlig kort.
Selv har jeg hele samlingen til Zane Gray i bokhylla,
cowboyakton fra før TV sin inntreden i alle hjem...

Elisabeth, innerst i veien sa...

Dette er barske karer, jepp jeg vet hvem Ben er, hi hi. Men visste ikke at det fortsatt gikk. Så det jevnlig for noen år sida.

♥ Anja-Karin ♥ CleanCanvasStudio sa...

Bonanza er råbra! Jeg og romkameraten min så fast på det i helgene for noen år tilbake, mens jeg levde singel- og partylivet, og trengte "hjernedød", ufarlig og koselig underholdning dagen derpå til frokosten ;) I LIKE!

Lina sa...

Nå ble jeg glaaaad Kallemille! SÅ koselig du er! :)

Kan helt sikkert rote opp noe om Lassie også, siden det tydeligvis er flere som plasserer seg i godstolen på helgamorningser! I LIKE TOO!

Ellen sa...

Jeg digger Bonanza, og det var på den måten jeg forsto at min mann var den rette for meg. Han så også på denne herlige, udødelige tvserien da vi traff hverandre første gang: Nyttårsaften 2000. Som blogger har du kvalifisert deg til å komme på min liste over blogger og til å få meg som følger!

Lina sa...

Hahaha......jeg må le litt over at Bonanza spilte en liten rolle i forholdet mellom deg og din mann! Herlig, herlig!!! :)