40-åringene og meg.

Da jeg startet denne bloggen, så tenkte jeg at jeg virkelig var hip, kul og trendy. At blogging var siste skrik, og at det var for unge, spreke, og velskrivende damer. (Ja, for menn er en mangelvare i denne bransjen).

Men nå når jeg virkelig har funnet meg til rette i min egen lille krok i bloggland, med gode naboer og greier. Så viser det seg at de bloggene jeg liker aller best, er skrevet av 40-åringer!!!

Dette kan jo ikke være bra!

Er det jeg som er gammel til sinns, eller er det 40-åringene som har kommet opp i en viss krise, og må gjøre noe hipt, kult og trendy? Er det virkelig sant at alder ikke betyr noe??

Det er mulig det er meg, for jeg har hørt av noen som er enda yngre, at man sier ikke "kult" lenger.... Faen! Akkurat det ordet som jeg bruker for å tviholde meg fast i 20-årene.

Så hva nå?? Skal jeg fortsette å bo i frustrerte fruers land? Eller hoppe på bloggingsbølja til Paradise-Victoria eller fjortis-Voe???

Jeg tror jeg holder meg til gæmlisene....

Bare fordi jeg må le, fordi det er så mye rart å lese.

Og fordi jeg lærer mer av gamle dåser, enn unge fjåser.

Og fordi jeg liker flotte bilder, fra flotte kilder.

Og fordi jeg liker rim, snørr og vaskemaskin.

Oooooog fordi you make me feel like a natural woman...

(Obs. Ser dere at det rimer? utenom vaskemaskin.....*APPLAUS* -

"Natural" kan eventuelt byttes ut med "normal")