Livets skole...

I kveld hadde jeg fire jentutter på besøk. Alle mødre og alle på nippet til å fylle 30 år. Jeg er også mor, og holder også på å gjøre meg ferdig med 20-årene. Så vi har mye til felles vi 5. Men likevel følte jeg meg litt utenfor i kveld. Hjemme hos meg selv til og med. Dere lurer kanskje på hvorfor, og det skal jeg fortelle dere. Snart...

Først litt bakgrunnsinformasjon om mødre og 30-åringer:

Mødre er.....eller skal hvertfall være husmødre. Sånn er det bare. Mødre skal vaske, rydde, lage mat og oppdra unger. So far so good. Jeg kan faktisk krysse av alle disse egenskapene. Jeg gjør det kanskje ikke med glede, men jeg gjør det!

30-åringer er.....ja, eller bør være ferdig med 20-åra. Det vil si ferdig med videregående, to-dagers festing, gule mazda 323-er, topper som ikke når ned til buksa, struttende pupper og ferdig med tidkrevende utenomhusaktiviteter. Check!

Det jeg ikke var helt klar over var at med alder og unger kommer strikking!!!!

Så her sitter jeg hjemme i min egen stue og ser på 4 svært så fingernemme damer klirre med strikkepinnene sine. Jeg sitter å tvinner tommeltotter, bare for å fremstå som bittelitt engasjert i sporten. Det prates i rett og vrang og hvem som strikker tettest, eller var det strammest. Jeg føler meg skikkelig utenfor og prøver å starte en samtale om de klønete landslagsgutta som ALDRI klarer å fullføre en håndballkamp på topp....men ordene mine bare svinner henn i klirringa. Slenger inn en liten kommentar om en "monsterbukse" jeg har lyst til å strikke. Og plutselig får jeg masse positiv respons fra sofaen. Den ser kul ut, med sånn munn og tenner på rumpa og boot leg, Tøft!!! Men innrømmer i mitt stille sinn at jeg har verken tålmodighet eller motivasjon nok til å bli en av DEM....

Jeg drikker opp all kaffen jeg har laget selv. Kan vel også legge til at jeg laget kaffe i en presskanne for første gang i kveld. Litt husmortragisk kanskje, men god kaffe da.... Så spiser jeg litt av gulrotkaka jeg har laget. Det jeg unnlater å fortelle er at den er laget rett fra posen, og når jeg sier at jeg ikke liker sånn ostekrem på topp, så er det kun fordi jeg har ikke peiling på hvordan jeg lager den. Tragisk, men god kake da....

I tillegg har jeg varmet opp leiligheten min så fælt at damene mine fikk hetetokter og måtte ta flere strikkepauser enn beregnet. Jeg syntes det var akkurat passe...men så holdt jeg meg forholdsvis rolig. Strikking er tydeligvis en krevende sport.

Jaja, jeg har mye å lære enda skjønner jeg. Og det er jo litt godt det også! At jeg ikke er ferdiglært mener jeg. Går på livets skole jeg....har bare ikke tatt formgiving som valgfag enda...

Ikke heimkunnskap heller tydeligvis... ;)

Kan jeg bare til slutt få legge til at med eller uten strikking;

D va dritlænt med besøk, og æ storkosa mæ serriøst! Dåkk e en hærli bønsj me damer, å æ e hæildi som har dåkk innen strikkevidde!!!!!!! :)