Sutringsfaktor....

I disse febertider, er det noe som stiger i takt med termometeret. Nemlig sutringa. Om det er jeg eller Mr Lokis som sutrer spiller ingen trille - for vi er like ille! (fint lite rim det der....)

Men det er jo alltid verst å være på den mottagende enden av sutringa. Og i dag har det vært meg! For den stakkars ungen min har feber, og er ikke i form. Og med sjukdom kommer ofte disse hvinene som vi så fint kaller sutring.

Disse lydene er kanskje overkommelige den halvtimen på morgenen, mens man enda er halvdau og ikke vet om man fortsatt drømmer eller ikke. Lydene er fortsatt ignorerbare på formiddagen, for man har jo så vondt i mammahjertet sitt når ungene er syke. Men konstant sutring får mammahjertet til å hardne litt for ei stund..... For når timene går mot ettermiddag og kveld, og lydene bare blir høyere, leeeengre og mer gjennomtrengende - DA, begynner mamma å få nok!

Det hyles fordi maten er feil. Demonstranten sitter der og slenger på hodet i matforakt og kaster det som kastes kan i gulvet. Det hyles fordi den alt-for-tunge-for-en-ettåring lastebilen ikke kan plasseres på bordet for egen hånd. Krise!!! Og når mor hjelper til med lastebilen, hyles det fordi den skal jo være PÅ GULVET!!! Det hyles fordi koppen er tom, fordi bamse var i veien for stolen som kunne snurres rundt, fordi han datt og datt og datt og datt og rulla.....

Jeg vet at pjokken ikke er i form. Og jeg gjør så godt jeg kan med å trøste, mate, kose, leke, få Makka Pakka på skjermen, jeg har til og med bakt boller til lunsj. Men lite hjelper... (Bolletrøsten hjalp MEG litt da...)

Det hyles på vei mot badet, og under tannpussen. "Puss, puss, så får du en suss. Puss, så får du en flux. Hver eneste tann, med børste og vann. Puss, så får mamma snaaaaaart pause!"

Det hyles på tur mot soverommet, mens mamma henter bamsekosen og smokken, og det gjøres et tappert forsøk på å hyle litt også mens nattasangen går.

Men så: STILLE!!!!!!

Min stakkars sutreunge sovnet tvert.....og det er stille i fjøset! Og nå kom det snevet av dårlig samvittighet fordi jeg sutrer over at ungen min har sutret i dag... Han må jo få lov til å være litt lei seg fordi han er syk. Usj... Jeg får ta meg en bolle og spise bort snevet. Sånn fy-mat pleier å funke på dårlig samvittighet har jeg hørt!