Kvinne mot Natur - og blogspot!

Fikk nettopp en mail fra blogspot.

"Blogspot har klaget inn Lina Leth På Nett til høyestebloggsrett grunnet dårlig vedlikehold. Grunnlaget for klagen er enkel. Bloggen lider av mangel på innlegg de siste dagene, og dette berører alle de 5 leserne av dette nettstedet. Disse 5 har den siste tiden slitt med konstant dårlig lukt og lite munterhet. Blogspot krever derfor en beklagelse, og vil i tillegg straffe Lina Leth På Nett ved å kræsje i 24 timer.

Ta denne mailen til etteretning og advarsel... Neste gang vil dårlig vedlikehold få store konsekvenser.

På forhånd - Ikke drit dæ ut!

Blåggspåttdåttkom"

Da vil jeg benytte anledningen til å beklage til mine 5 lesere for dårlig vedlikehold på bloggen min. Det vil ikke skje igjen. Anbefaler deodorant og kanskje en episode av Family Guy for å komme dere tilbake til vante luner igjen.

Når det så er gjort, må jeg bare forklare litt hvorfor jeg har vært borte fra bloggen. Det er hysteriske tilstander i stua mi. Det er krig!!! Denne gangen er sønnen min helt uskyldig, for det er noen mindre kryp som plager meg denne gangen.

Det er kvinne mot natur, det er bare meg mot en hel hær..... Store meg mot bittesmåe sukkermaur! Æsj!

Jeg oppdaget maurinvasjonen i går, da vi kom inn fra vår daglige trilletur. Inn i huset gikk jeg, og ante fred og ingen fare.... Da jeg kom inn i stua og begynte på min spasertur mot kjøkkenet, kjente jeg at det knaste litt under foten for hvert skritt. "Ååååååå.....kjeks!" tenkte jeg og slo blikket ned mot gulvet. Jeg stivnet et øyeblikk da jeg så 20 maur titte tilbake på meg i sinne fordi jeg nettopp hadde kverka både mormor Maura og onkel Mauritz. Jeg måtte hyle bittelitt, selv om jeg ikke er redd maur. Jeg bare skvatt sånn.... Liker heller ikke tanken på småkryp oppetter leggen, usj...

Så ble det krig da. Jeg med tørkerull og støvsuger - mot maur som tydeligvis har spilt mye håndball i sin tid. De var overraskende gode til å finte. Men jeg tok innersvingen på de fleste....trodde jeg. Svett og sliten og fortsatt med en sånn usj-følelse i kroppen tok jeg en kaffe sammen med ei venninne utendørs, før vi tuslet inn igjen. (Jeg nevner ikke venninna mi mye i dette innlegget, enkelt og greit fordi hun gjorde nada for å hjelpe meg i maurkrigen. Satt bare å så på med kaffekoppen i den ene hånda, og avisa i den andre. Begge føttene pent plassert i betryggende høyde....) Så, vel inne igjen hadde hele maurland karet seg inn gjennom veggen, og ALLE var klare for ett nytt basketak. Jeg hadde selvfølgelig kasta den siste støvsugerposen full av maur, og flere poser hadde jeg jo ikke.....så da var det bare å ta frem tørkerullen igjen og ha klar bane til toalettet.

Imens hadde jeg ringt backup, og den kom i grevens tid. Jeg hadde ikke krefter igjen til å ligge som en frosk på gulvet. Litt sånn hoppende i angrep, og hoppende i frykt for at Maurianne skulle krype oppover leggen min.

For å gjøre en lang historie littegranne kortere enn jeg kunne ha gjort den, så endte krigen i min favør. Jeg vant - ved hjelp av min gode venn Rentokil.