Da vil jeg gjerne vie et innlegg til den fantastiske oppfinnelsen;
OPPVASKMASKINEN!
Jeg har nemlig IKKE en slik herlig innretning her jeg har flyttet, og det er et forferdelig savn. Jeg husker Martin Oppvaskmaskin fra min gamle kåk. Det var som om vi hadde vært bestevenner i mange år. Det var som et kjærlighetsforhold som aldri kunne ruste. Vi fikk begge hva vi ville ha ut av forholdet. Han ville vaske kopper, jeg ville ikke... Jeg satte inn, og han satte på... Han vasket, og jeg sov...
Men det kunne vel aldri vare.... Akkurat som alt annet her på jord. Intet varer for evig.
Så da jeg flyttet, ble Martin Oppvaskmaskin igjen. Han skal nå vie sitt liv til å vaske for Marit. Heldige Marit!!!
Jeg har nå nettopp møtt Torstein Oppvaskkost. Han var ikke like villig til å jobbe med kjærlighetsforholdet som Martin Oppvaskmaskin gitt. Han vred seg i protest i hånda mi, og det føltes ut som om han var negativt innstilt til hver eneste tallerken som fant veien til oppvaskkummen. Jeg liker det ikke, jeg vil gå så langt som å si at jeg HATER Torstein! Jeg vil ha tilbake Martin min!
MAAAARTIIIIIIIIN OPPVASKMAAAASKIIIIIIN!!!!
3 kommentarer:
Haha..! Skjønner godt at du savner Martin ja:)
Du skriv så bra Lina,ælske bloggen din<3 Håpe du & Martin finn tebake t hverandre en vakker dag :)
Hahahaa, du skriver så morsomt! Og jeg skjønner godt at savnet etter Martin er stort. Oppvaskkoster er ikke gøy.
Legg inn en kommentar