Mannfolk - part II

I dag vil jeg bare få si at jeg er glad i alle mannfolk. De aller fleste er gode innerst inne, og uten menn så hadde det ikke vært barn her i verden. Så TAKK FOR DET!

I denne anledningen vil jeg også servere et utdrag fra herrenes tale som jeg holdt på 10 års reunion for vgs i sommer. (jeg har skrevet talen, men har også hentet tips og utdrag fra andres taler - jeg ante jo lite hva en herrenes tale skulle inneholde da jeg skulle skrive den)

Herrenes tale

Ja, jeg har da fått den store æren av å holde herrenes tale i kveld. Litt overraskende at nettopp jeg ble spurt siden jeg for ikke lenge siden ble smelt på tjukka og deretter dumpet av en såkalt mann. Så godordene om mannfolk kan muligens la vente på seg..
Men kanskje like greit at det ble meg, for dere må vel nå begynne å bli lei av taler om hvor bra dere er, hvor kjekke dere er i de deilige smokingdressene og hvor absolutt uimotståelige og avhengighetsskapende dere er for oss damer.

I denne talen vil jeg heller fokusere på sannheten. Og da må jeg være helt ærlig å si at jeg synes synd på dere mannfolka. Likestillinga har mye av skylda for det. Dagens kvinne har jo inntatt flere av deres posisjoner. Men vi er likevel husmødre, kjører bil i høye hæler, snakker i telefonen mens vi ammer unger og skriver kontrakter, siden det nå er vi som styrer millionbudsjettselskapene.

Men på tross av at dere har mistet makta på arbeidsplassene, mistet plassen som familiens overhode, og egentlig mistet det meste av innflytelse dere har i denne verden, så må jeg innrømme den farlige innrømmelsen.
Og det er: At det er fortsatt en ting dere har som vi gjerne skulle sett at dere ikke hadde.... Og det er makta over oss damer. Det visste dere kanskje ikke selv, men jo... Dere har så mye makt at jeg vil driste meg til å si at dere er roten til alt vondt i en kvinnes hverdag. For hvem andre kan få ei jente til å hyle ut i depresjon eller klikke som en liten drittunge på åpen gate fordi du ikke sa at den kjolen hun hadde på var lekker.

Og bare for å få dere til å forstå hvorfor det er så mange sjalue, kranglete og gråtende damer der ute... Så er det kun fordi alle vil ha deres oppmerksomhet. Så skal dere klage, klag på dere selv, for sjalusien er rett og slett deres egen feil.

Da jeg kikket litt på internett fant jeg ut at i herrenes tale, så må man sammenligne menn med noe. Så hvorfor ikke sammenligne menn med nettopp en tale.

For som en tale så er menn underholdene. Enkelte husker du, og andre glemmer du. Noen er korte, andre lenger. Ingen tale er lik, med mindre man bruker den samme om og om igjen. Både menn og taler kan være følelsesmessige, romantiske, vulgære, morsomme og sørgelige. Og begge deler bør ha et visst innhold for at man skal orke å høre på.

Herrenes tale bør også inneholde en porsjon sex.
Mannfolks seksuelle forhold til kvinner kan enkelt sammenlignes med denne talen. Det skal være en innledning, innholdet mellom begynnelse og slutt kan variere i stor grad og i slutten av talen skal man hylle mannen. Eller mannen skal i det minste fremstilles på en slik måte at mannen ikke sutrer på slutten.

Innledningen kan enten være rett på sak eller bygge opp til noe spennende. Det er selvfølgelig også mulighet til å hoppe over hele innledningen, men mange vil se på akkurat det som en stor skuffelse.

Når det kommer til innholdet mellom innledning og avslutning, kan dette som tidligere nevnt variere veldig. Det er fastsatt noen tidsnormer for hvor lenge dette partiet skal vare, men for at det skal ha plass for enkelte høydepunkt bør det overskride 2 minutter, og et innslag på over 30 minutter står i fare for å bli litt kjedelig dersom den ikke inneholder variasjon da.... kreativitet er alltid et pluss.

Avslutningen bruker man gjerne til å være litt søte og koselige for ikke å ødelegge stemningen. Og positiv omtale om mannen er obligatorisk.

Og helt til slutt er det på tide å kaste inn håndkleet.

(og så kommer noe veldig internt som ingen skjønner, så den delen hopper jeg glatt over)

For Kjære Herrer! Dere er faktisk noe de fleste kvinner ikke kunne tenke seg å leve uten. Dere er det vi jenter drømmer om fra vi er små og prøver mammas gamle brudeslør for første gang. Dere er lykken for oss, men også grunn til frustrasjon. Når dere sårer oss sier vi ofte at vi aldri skal ha noe mer med menn og gjøre, men det går som regel over...

For vi trenger dere. Vi trenger noen som er følelsesmessige stabile, som ikke tenker, som kan konsentrere seg om en ting av gangen, fikse bilen vår, og støtte oss når vi har vanskelige sko. Vi trenger disse sterke armene, varme kyss, flørtende blikk og en trofast sjel som har kontroll og som kan holde oss litt i tøylene. Vi trenger rett og slett bare en mann!

Så nå gjenstår det bare for meg å kaste inn håndkleet og skåle for herrene ved bordet.

SKÅL!!!!

Til opplysning så er bildene ovenfor av James Dean og Mike Patton.... Menn man ikke kan leve foruten... ;)