Den deiligste feriefølelsen....

...er å være langt hjemmefra. Det er å legge seg under hvite, rene laken som dufter av tøymykner fra et fellesvaskeri. På puta ved siden av ligger verdens vakreste, og boka "Syndenes forlatelse" lager kriblinger i magen fordi overbetjenten er på sporet av noe... Drittværet ute stenges ute, mens stemningen inne er herlig avslappende.

Den deilige feriefølelsen kan man få for en 500-lapp i Ringebu! Baksiden av medaljen er at man må rydde og vaske etter seg selv når man drar.... Snakk om å drepe feriefølelsen gitt...

Sommerferie - første etappe.

Tjohei, hvor deilig det er å ha ferie!!
Fri fra tjas og mas og ansvar og stress og bekymringer..... Eller????

Joda, det er deilig med ferie, men jeg har nok ikke fått mindre muskelknuter i skuldre og nakke av den grunn. For når man reiser alene - med barn...så hender det seg at det blir litt stress, litt mas, noen bekymringer osv. Men tjohei! Jeg har kosa meg. Og tenk, ferien er ikke over enda!

Tenkte jeg bare skulle dele noen bilder med dere. Dårlig kvalitet på disse - men det er ikke alltid Mr. Speilrefleks er for hånden. (Og til alle dere tjuvradder som nå tror at jeg er hjemme igjen og skrinlegger innbruddsplanene....Jeg er ikke hjemme enda. Eller er jeg det??? Vil jeg kanskje bare ta dere på fersken??? Hmmm...Kan dere please ta med dere pappen som ligger på trappen utenfor med det samme dere er innom? )

"Håill kjæft - sjå film" var overskriften i en artikkel som ble publisert i Adresseavisen før sommerferien en gang.... Monkey see - monkey do! Biltrikset funka i sånn cirka 1 time av vår 10 timer lange kjøretur. Resten av tida gikk med til å synge "Lille kattepus" og favoritten "Her kommer Ole Brum" for å unngå HYYYYYYYYYL...


Denne rare figuren besøkte den andre rare figuren på Østlandet. Sammen kunne de være rare uten at andre syntes at det var særlig rart....



Dette er en mindre rar figur - på grensa mot herlig faktisk - som man også kunne finne på Østlandet. Heldige tante posekose!


På tur til raringen og den herlige (med flere) ble den første rare figuren, som også er allergiker, obs på dette skiltet. Hun vurderte først å legge hele ferien hit, men da følte hun at pengene som hadde blitt brukt på medisiner hadde vært bortkastet.



Det står "Gopollen" på skiltet...... Bare til opplysning for dere som er ekstremt NÆRSYNTE..


Skiltet ble motvillig oversett. Glunten var glad for det. For da kunne han og søskenbarn Herlig-nr-2 dra å handle på SparKjøp.


Hoi - jeg glemte nesten å nevne at vi var på Hunderfossen!
Navnet skjemmer ingen sies det. Jeg er litt usikker. Det fosset nemlig ned heeeeeele dagen. Dette likte jeg ikke noe særlig, så derfor synes jeg at Hunderfossen er et skjemmende navn. Fy! (Småttisene brydde seg lite om regnet så lenge de fikk bokstavkjeks.)

Så til en liten digresjon: Se de lekre røde skoa mine!

Nå i helga var det kosestund med papsen. Jeg rekker sjelden å få latterkuler på iPhone - men denne gangen var jeg litt heldig. Man kan se at å hoppe i hoppeslott er hoppende moro, selv om kvaliteten på bildet er surt.



Burgerpause! Se den lille knotten og den svære burgeren....hoho...


Jeg hadde egentlig et par bilder til jeg ville eksponere for hele verden. Men de er så idylliske at jeg må holde de for meg selv litt til...spare på øyeblikkene...porsjonere de ut...dele...senere..
Med andre ord: Jeg er trøtt, må legge meg!

Feriemodus..

Bloggen er i feriemodus. Den orker rett og slett ikke å oppdatere seg selv på grunn av slaraffentendenser, bittelitt vin og et snev av solstikk. Ja, et SNEV!!!

Tilstanden er ikke kritisk.

7 kule ting jeg gjerne skulle hatt i hus

Ja, da har jeg sutra til meg en award. Eller en utfordring kan man vel heller kalle det... Pia la meg til i ETTERKANT av utdelelsen, men jeg blir ikke mindre glad av den grunn. Elisabeth var så "snill" at hun tenkte på meg mens hun skrev.... (Begge utfordringer kom overraskende nok etter mitt lille klageinnlegg, som egentlig ikke var et klageinnlegg i det hele tatt. Kun bitre fakta...) I tillegg har jeg fått (HELT UOPPFORDRET) en utfordring fra Surresilje også. (kommer senere) Hurra! Jeg føler meg elsket!

Så her er 7 ting jeg gjerne skulle hatt i hus.

Denne koppen fra Venett.no. Gadgets og gaver, er bare råstilig. Her kan man selv skrive inn en hilsen på koppen med kritt før servering.

.

Jeg har alltid ønsket meg et par smellvakre designsko - for eksempel disse lekkerbiskener fra Jimmy Choos.

At jeg ikke visste at disse fantes da jeg enda ammet.... Damer og herrer, jeg gir dere Milkbands, Mummy´s Lil helper!! Tataaaa... Med et slikt armbånd kan du passe på hvilket bryst ungen sugde av sist. Du må bare huske å "vri om" på båndet etter hvert måltid. Det hjelper nok en stakkar (motebevisst????) mor i ammetåka...

Hva med løkbriller?? Er ikke det en ting alle bør ha på ønskelista si. Er ikke moro å lage mat i et viktig middagselskap når sminken renner lenge før man er full.....

Jeg vil ha ei skikkelig lyskrone som kan henge over min imaginære spiseplass i mitt nye hus. Denne vakre krona er fra Lampehuset.

Og så vil jeg ha nytt kjøleskap med matchende oppvaskmaskin fra SMEG! *Dån!* De er så kule!

Og så vil jeg gjerne ha denne puta fra Trines Slengkyss kolleksjon. De er utrolig tøffe, og veldig min stil. Min nye stil som er under arbeid jaffal!

vil ha vil ha vil ha vil ha....noe av det

Oj, så må jeg sende utfordringa videre. Mitt siste nye bekjentskap her på www, Helene i Tårnet! Tar du den????

Parkering for gravide...

Det er godt å se at de gravide ikke er helt glemt i trafikken...eller på parkeringsplassene.

Det er jo som alle vet mye vanskeligere å parkere med svær mage, og det er ikke tull engang. Snu-seg-og-se-bak-manøveren er nemlig ikke bare, bare med mage, mage...

Godt tiltak, spør du meg!

Trondheim må virkelig være landets mest omtenksomme kommune.... Eller er det en vaktmester som har blingsa med malinga???

Jeg fikk - jeg fikk!!!

Velkommen - bli med!!!!

Bli med på et høydepunkt i en gavemottakers liv...

(Det er virkelig en høydare når man finner en gave i posten, man først ikke aner hvor kommer fra....)

*trommevirvel*

Jeg var så heldig å få min pay-it-forward-gave fra Elisabeth, innerst i veien i dag! Og jaggu visste hu at onsdag er grønn-kjole-dag, så det nydelige italienske smykket (med noen grønne stener....og et lite rødt hjerte...nååååhhh..) snek seg rett inn i antrekket, akkurat som om det aldri hadde vært noe annet sted!

Love-it! Tusen takk.....

Verdens vakreste.....70-talls dress!

Loke har arvet en 70-talls dress av søskenbarnet sitt Sander, som igjen har arvet dressen fra sin mor - altså min søster!

Sander poserte så pent i 1-årsalderen med denne dressen, så da tenkte jeg at jeg måtte ha et lite photoshoot med Loke iført samme adfitten også.

Loke var ikke akkurat overlykkelig over og bli tatt bilde av, men så fikk han noen rosiner og lunsjet på den lille stolen sin, som tilfeldigvis sto under et laken som hang til tørk - og tataaaaa....

En utfordring til meg selv...

Siden jeg ikke har fått noen awards på leeeenge...som jeg husker/vet om....så får jeg finne på noe selv. Så i et kjedsomt øyeblikk tok jeg musa fatt (den som er koblet opp mot macen...) og trykte meg inn på en av de bloggene som jeg følger.

Deretter tenkte jeg å trykke meg videre på 10 blogger og se hvor jeg havnet.

Ja, er ikke dette en fin utfordring da kanskje???????? Til meg selv....

Så, jeg trykte meg inn på Pias verden - for der vet jeg at jeg finner hundre millioner følgere. Derfra klikket jeg meg helt tilfeldigvis videre inn på Mammadamen. Synes det var et så tøft navn på en blogg. Og det var faktisk en flott blogg også.

Deretter havnet jeg inne på Den Gode Feen. Der har jeg vært før, og visste at det var en god blogg. Får jo interiørdilla selv om man ikke er så interessert når man skjermshopper her. Neste på klikklista var Huldras liv og leven. Her var det både interiøsnakk, matprat og reunionsfjas. Det kan jeg like.

Jeg skjønner at det er interiørblogger som dominerer i bloggland. Neste stopp var Litt shabby, litt slitt, og bare mitt. Her var en stil jeg kunne like. Skal jo flytte snart, så det er greit å ta med seg noen tips. Hoi, dette var morsomt! Epleskrell sto nå for tur. Her finner man hverdagslykke både i form av interiør og ettertanke. Flott blogg.

Deretter var turen kommet til Netta, og hennes altmuligblogg. Og her fant jeg den eneste onepiecen jeg noensinne har synes har vært dritistilig!! I like! En av følgerne her er systovawithlove, og guuuurimeg - her var det noen praktfulle luer og kjoler og annet pent design.

Nå begynner jeg å nærme meg nr 10. Men først nr. 8 - som ble Drømmefangeren, og har du lyst til å se vakre bilder, så klikker du deg inn på denne bloggen. Væresgod neste: Drea! Her var det også bilder av ei nydelig lita jente og serien "True Blood" var nevnt i ett innlegg, så da går bloggen gjennom mitt kritiske nåløye!

Ok, da her jag faktisk kommet til blogg nr. 10. Og når jeg ser på klokka, så har dette faktisk tatt et par timer... Gøy å bloggsurfe!!! Hohoooi!

Og "vinneren" er: Helene i Tårnet! At jeg havnet på en trønder er jo bare supert, (det var tilfeldig faktisk, helt sant!) for der følte jeg meg hjemme. Morsom bildeserie med ei vakker lita pie på Loke sin alder fant jeg der inne, hun skriver morsomt til og med. Absolutt en blogg etter min smak! Ta en titt da væææl.... :-D

Og så kan dere gjøre det samme om dere er awardløs eller ikke har noen utfordringer å ta fatt i...

Fort gjort når isen kaller....

Folk har som regel god tid i helgene, og jeg pleier ikke å være ett unntak. Men i dag så gikk det litt fort i svingene - nesten bokstavelig talt.

Loke og jeg skulle dra til McDonalds og kjøpe oss en McFlurry i varmen, og med en slik gulrot så begynner bena automatisk å bevege seg hakket fortere. Is er godt må vite!

Så jeg småsprang ut til bilen med Loke på arma. Bilen var så varm grunnet finvær, (johooo, klager ei!) at jeg måtte lufte litt før avreise. Loke ble lenket fast i baksetet under oppsyn av en stk stor løve og en stk hund formet som et speil (???). Hunden er et speil...skjønner...slik at jeg ser han...fra forsetet...ok?

Vel ute på veien i vår oppvarma audi kjente jeg at jeg begynte å glede meg til smaken av en McFlurry med oreobiter i. På Lokes vegne selvfølgelig. Det var jo på grunn av han at vi skulle kjøpe is. Helt sant! Unger elsker jo is!

Jeg er en særdeles god sjåfør! La meg bare få stadfeste det før jeg går videre i fortellingen. Ja, for det er en fortelling - kanskje den ikke engang er sann???

Uansett... Der kjørte vi da, med nesene i retning is. Helt normalt det. Det rare var at vi passerte en bil med en mann innabords som pekte så fælt på meg??? Hvorfor gjør folk det egentlig??? Var han bare utidig...eller...hmmm...kanskje jeg kjente han fra somewhere?? Pytt pytt, isen kaller!

Merkelig nok var det flere som hilste og vinket på tur til McDonalds. Jøss, så hyggelig folk er tvert sola titter frem tenkte jeg - og hilste tilbake.

Jeg kjørte inn på parkeringsplassen og kunne kjenne oreosmaken i munnen. Gledet meg til at Loke fikk smake på den. For det var jo for hans del at vi i det hele tatt tok denne turen. Jeg åpnet døra med et smil, for det gamle ekteparet i bilen ved siden av humret litt mot meg også.

Kanskje ikke så rart, siden bagasjedøra sto på vidt gap!!!!!!!! Hallo, hvordan går det an å ikke legge merke til det? Jeg kjente jo at det var litt trekk i bilen, men det var vel på grunn av aircondition...?? Neida, her var det null hinder til eksos og asfalt. Om man ikke regner med ei barnevogn, noen klær og et par sko - som berget heisaturen i bagasjerommet. Puh... Men slik ser man at jeg er en god sjåfør - ingen skade skjedd!!!

Så da klappet jeg meg på skuldra og gikk inn å bestilte en stk McFlurry. Mesteparten ble oppspist av meg, men det var ufrivillig siden Loke ikke ville ha så mye...

Sofa er en fin ting!

Jeg har benket meg foran skjermen i kveld med en stor pose pottis, og en nesten like stor pose med smått digg. I går var jeg nemlig på 30-årsdag ut i de sene nattetimer, og da kjenner jeg at sofaen er det mest fristende stedet å tilbringe kvelden i.

Ei av mine beste venninner fylte 30 år, og inviterte til kalas. Alle måtte komme klokka 18, og helst ikledd hvite klær. Hun har alltid temafester når hun skal feires. Vi har hatt hattefester, strand og vann, dildoparty, og nå i år var temaet hvitt. Og hvitt ble det. Kanskje ikke den mest praktiske fargen å dra på fest i, men jeg tror de fleste unngikk rødvinsflekker og skokrem på skulderputene.

Jeg skal ikke kjede dere med cavaprat, toaletthistorier, eller danseblemmer....eller fulle sveitserer som lette etter Trondheims Red light district. "What???? You want to find girls that want to do it for money???????" Jaja, jeg sendte de i retning øst, i håp om at de traff på noen mørke sjeler i ei mørk bakgate.

Jeg skal heller ikke kjede dere med å fortelle hvor mye gøy man kan ha med ballonger. De kan puttes innenfor klær, oppå hoder og de er utsøkte dansepartnere.

Jeg skal forresten heller ikke kjede dere med historien om taxisjåføren som så absolutt ikke synes det er greit å flørte på byen om man er gift. Greit nok det, men moro når sjåføren engasjerer seg sånn at han hånflirer av meg som sier "Kanskje de bare er ute etter litt bekreftelse for hvor snasne de er???" Nå, nei....de flørtende jentene er kun ute etter litt høyrulling på si, kunne sjåføren fortelle. Jaja, det var en snill taxisjåfør som stoppet taxameteret når jeg måtte løpe inn på Shell etter MAAAAAAT!

Det jeg SKAL kjede dere med er en anmeldelse av filmen "Brothers". Den var kjempebra.... Og nå skal jeg se "The Imaginarium of Doctor Parnasuss".

Hva skal barnet hete???

HVA SKAL BARNET HETE...

Bølgeskvulp og regn har aldri vært så vakkert som sett fra en robåt en grå augustdag i 2009. Det runger klart og rent fra an trompetist i lufta mens båten kommer glidende gjennom vannet. En fire måneder gammel gutt iført sin fineste stas ligger fredfullt i armene til sin mor. Gutten har en rendezvous med døpefonten i dag.

Min gutt.

Det er min gutt og min mormors dåpskjole fra 1923 jeg har i armene mens rorkaren tar noen sterke og heldigvis stødige åretak innover mot land i Lysøysundet. Presten, Åslaug Elvebakk, skulle nok ønske at hun forble på land. Hun er ikke helt fortolig med sjøen kunne hun fortelle oss. Jeg derimot elsker sjøen, og vugger i takt med bølgene mens jeg tar innover meg den friske sjølufta, korsangen og folket som myldrer på brygga. Det er nesten som i en film. Jeg hadde aldri forestilt meg at det var en slik dåpsseremoni min førstefødte skulle få.

Den store dagen.

Vi var jo inne på tanken på å ha en tradisjonell dåpsfest i kirka, eller bare kanskje en navnefest. Fest skulle det iallefall bli. Både mor og far ville være bittelitt tradisjonelle i denne anledningen, men likevel gjøre noe utenom det vanlige. Å flytte døpefonten utendørs til ei brygge som ikke var helt ukjent for feststemning, var det lille ekstra som vi lette etter. Gutten vår skulle døpes under åpen himmel den 9. august 2009.

Det var utrolig masse folk som hadde samlet seg for å bivåne seremonien, men for dere som ikke var tilstede, så kan jeg røpe at guttens navn ble Loke. Det er et ekte og godt norsk navn, som jeg håper sønnen vår vil bære med stolthet.

Det var virkelig vakkert altså. Den store dagen. Det var hakket kaldere enn jeg kanskje har gitt uttrykk for, og hvorfor jeg valgte å ta på sandaler vet jeg ikke. Eller...Jeg hadde på forhånd blitt lovet av presten at vi skulle få opphold, og det ble det....nesten.

Med eller uten sandaler og paraplyer, den store dagen ble uforglemmelig. Hvertfall for oss over fire måneder. Tonene fra Valsfjord Mannskor gutta henger fortsatt i lufta, og jeg er så stolt over at vi fikk til en så flott dåpsopplevelse for gutten vår. Desverre kommer ikke Loke til å huske stort, men vi skal nok sørge for at historien blir gjenfortalt. Muligens at koret blir større, været blir bedre og jublene høyere, men dagen blir hvertfall aldri glemt.

Lina

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Dette blir publisert i årets avis for Kystkulturdagene 2010. Litt reklame for friluftsgudstjenesten der Loke ble døpt i fjor. Ny seremoni i år under festivalen. Og ja, det var virkelig vakkert! *Sukk*...

Jubelrop og Heineken...

Siden jeg kun sitter og fabulerer om riving av brystpanel, maling av barnerom, klipping av bitteliten plenbit, fylling av sandkasse og oppgradering av spisestue....... Så gir jeg dere denne reklamen.

Jeg følte meg nemlig som en av disse damene/mennene da jeg vant budrunden.

(Den eneste forskjellen var at jeg satt på do da jeg fikk den sjebnesvangre meglertelefonen, og kunne ikke hoppe... Mobiltelefonen satt som klistret i hånda mi konstant i to timer i går kveld...svett og sjelven mens jeg ga Loke kveldsmat. Ikke så rart at han mistet matlysten og bare frøste grøt og melk utover gulvet. Jeg var ikke helt tilstede kan man si. Men jeg så at han ble glad på våre vegne etterhvert....etter noen jubelrop og litt kyssing og klemming! Han kan bare gleeeede seg til barnerommet står klart til innvielse. Hoi!)

Nå - litt reklame.

(Beklager at you tube formatet ikke passet helt inn i min nye fancy blogg...)

JEG HAR KJØPT MEG LEILIGHET.....

Hurra!!!

Her skal Loke og jeg kose oss fremover... Stor terasse og en bitteliten plenbit! Mmmmmm.......

sommerstengt?? HVAH???

Hva er poenget med hytter og kafèer og restauranter og slikt om de ikke er åpne når folk har fri, eller når sola en sjelden gang dukker opp???

I helga var planen en topptur til Rønningen i Bymarka i Trondheim.

På denne lille toppen ligger det en koselig kafè, (kan kanskje klassifiseres som restaurant siden det serveres grøt på laurdager.), som er gulrota for en hardtarbeidende barnevogntriller. Her kan man få påfyll etter å ha forbrent 3 vanskelige kalorier. Kaffe, kanelsnurrer og til og med litt vaffel står på menyen. Men vel fremme, sliten og svett etter to halvbratte oppoverbakker, så er Rønninghytta stengt. STENGT!!!!! STEEEEENGT?????

Ja, bare se her: På plakaten står det at Rønningen har stengt i sommerferien.... Hvor er logikken i det? Kafèen er jo ikke akkurat en lærer...............

Jeg synes dette er like tåpelig og ulogisk som det at fødeavdelinger og lensmannskontor har sommerstengt. Verken vordende mødre, sleipe tyver eller sultne barnevogntrillere bryr seg vel katta om hvilken tid det er på året. Er man sulten, så er man sulten!

Jaja, jeg får trøste meg med at dagen likevel ikke ble helt bortkastet. Jeg var jo tross alt i trivelig selskap. I tillegg hadde Loke på solbrillene sine i en halvtime ca. Det var ny rekord. En rekord han sov seg gjennom, men en rekord er en rekord!

My Cool Kid...

Mitt skip er lastet med kliss!

Hvorfor i all verden er playstation så klissete??? Hvem i all verden har tørket banan på hårføneren min?? Og HVEM har puttet halvspiste rosiner i mine sorte høyhælte partysko??? Snørr på speilet?????? ÆÆÆÆÆÆÆÆSJJJJ.....

Etter at jeg ble mamma, har alt blitt så klissete! Ungen er konstant klissete, jeg er klissete og en stk tripp trapp stol er kongen av klisset! Eller... det er vel forsåvidt ungen som er kongen, det er hvertfall han som er roten til alt klisset.

Merkelig ord egentlig: "Kliss" - men samma det. Her er Kliss: "En ubuden gjest som desverre har kommet for å bli." Blir nok ikke kvitt leverposteien under spisebordet, smoothieflekkene på kjøleskapdøra eller snørrrennene på speilet med det første....usj...

Hadde huset mitt vært et skip, kunne jeg lekt "Mitt skip er lastet med...KLISS!" Hadde jeg vært en folkemelodi, kunne jeg ha vært "Se, min kjole - den er klass som klisset". Hadde jeg vært en russ, hadde jeg hatt kliss i russelua - og det hadde vært fordi russelua beklageligvis hadde kommet seg innenfor disse fire vegger. SPLÆTT! russeluekliss! And so on...

Kliss, klass og ekte kjærlighet!

Se så fin...

....ny blogg jeg har!!!

Jeg sitter å skriver en artikkel til Kystkultur-avisa 2010, som jeg må være ferdig med til mandag. Så da har jeg ikke mange toppceller til overs til å skrive så mye her inne. Jeg er litt mann på den måten, klarer kun å tenke på en ting av gangen. Men jeg er flink til å bytte på å tenke på den ene tingen av gangen da. Så fra å beskrive bølgeskvulp og kraftfulle mannsstemmer fant jeg meg plutselig sittende å skifte utseende på bloggen min.

En kaffekopp tenkte jeg passet godt som bakgrunnsbilde. Bloggen min er på en måte en liten kaffepause. Litt fri fra dagens mas og kjas og fjas, der jeg får fjaset og maset fra meg. Ofte meningsløst, men godt.

Med det samme jeg er her inne, kan jeg vel legge ut et bilde som jeg tok i går, eller var det torsdag....

Loke pleier alltid å våkne om jeg flytter han fra bil til hus. De siste dagene har jeg jobbet senvakt, og Loke har vært hos pappaen sin på ettermiddagen. Jeg har bare hentet han hjem til leggetid. Mange av dere vet jo alt om de tusenvis av milepæler som kommer etter man får unger. Dette var en av disse tusen. Loke våknet ikke da jeg tok han ut av bilen, så da la jeg han bare rett i seng. Det hadde aldri skjedd før. Følte meg litt teit etterpå , siden jeg MÅTTE ta bilde av at han sov i armene mine. Men, mammaer er ofte teite! (Og litt trist/glad/rar som det ser ut som om jeg er på bildet....)

Regn

Dette er et innlegg jeg gjerne vil dedikere til regnet. For regnet gjør at jeg slipper unna diverse kjedelige rutiner og gjøremål jeg vanligvis har rundt denne årstiden.

Jeg trenger for eksempel ikke å slanke meg - for det ser ikke ut som om jeg behøver å komme meg inn i noen bikini uansett.

Jeg trenger ikke å barbere meg. Regnklær og støvler er meget dekkende.

Jeg trenger ikke å bli brun, av samme årsak som punkt 2.

Jeg trenger ikke å finne sand i forbudte områder og bleier.

Jeg trenger heller ikke å bruke masse penger på å fornye sommergarderoben.

Man må se det positive i ting - det er jo ikke kriiiiise om det regner i hele sommer... HØRER DU LINA!!!!

Sært besøk på Adressa!

Vi hadde celebert skråstrek sært besøk på Adressa.no i dag.

Kristopher Schau med bandet sitt Mongo Ninja stilte opp til nettmøte. Og hoi, for et nettmøte det ble.... Det er tydelig at Schaus fanskare har blitt lettere redusert. Eller er det bare oss trøndere som ikke liker mannen som baiser i bleier og spiser sin egen forhud? Sorry, Herr Schau, men det er nok det jeg ufrivillig husker best av alle dine ablegøyer.

Misforstå meg rett - jeg synes Kristopher Schau er morsom jeg.... Han er hvertfall veldig høy!

At de orket å komme hit å svare svada på noen svada-spørsmål (se link) er vel forståelig siden de skal ha en svada- konsert i Trondheim i kveld. Bandet er med på Øyafestivalturnè sammen med diverse andre band. Og jeg må si at Øyafestivalen virkelig har funnet en god beskrivelse av musikken til Schau og Co: "Feiring av aggresjon, hat og fyll"... Hurra for det!

Et lyspunkt for Schaus trønderske fanskare er vel at bassister skråstrek gitarister som møter opp på konserten, har en stor mulighet til til å komme seg opp på scenen. Bassisten i bandet blir som regel så full på slutten av konserten at han ikke klarer å spille lenger, så da er det jo greit å ha noen reserver blant publikum... Forståelig!

Ellers var det gøy å ha celebert skråstrek sært besøk i dag...

Det er min dag i dag!

Jeg har lyst til å fortelle dere om mine glade øyeblikk i løpet av en dag!

Det er nemlig mye som gleder meg, og det er selvfølgelig snakk om de små ting her i livet. Ja, Loke er liten og gjør meg glad, men man må kunne sette pris på andre småting også.

Som f.eks. blomster: Denne blomsten gikk jeg å tok bilde av i blomsterbutikken. Dama som jobba der lurte på hvor mange jeg skulle ha. Jeg sa at jeg skulle ta et bilde, høre med noen andre om buketten var godkjent som bursdagspresang. Deretter skulle jeg komme tilbake.

Det var selvfølgelig bare tull, men i tillegg til at dette var gladblomsten min - så ble den litt hennes gladblomst også. Hun tenkte vel at hun skulle få til et salg stakkar.... Desverre er lykke ofte forbigående.

Smokker gjør meg glad for da tenker jeg på unger - og selvfølgelig på Loke. Men siden jeg skulle hoppe over han i dette innlegget, så går jeg videre til neste.

Salg! Er det noe som virkelig får meg glad, så er det salg. Jeg, og ALLE andre (dette er faktisk en unektbar statement), ABSOLUTT ALLE elsker salg. For da tror vi at vi får noe helt ekstraordinært til en ekstraordinær pris....som etterhvert havner ubrukt i en ikke så ekstraordinær hylle på soverommet. Men poenget med salg er nok ikke varene, men følelsen man får av å gjøre et "røverkjøp". Salg er bare vaxi bra! Også 30 prosent daaaaa!!!

En bekreftelse blir jeg alltid glad av å finne i hyllene...

Og solbriller blir jeg meeeeget glad for. Synd at det er så sjelden nødvendig med shades hos oss trøndere... (Men pytt! JEG SKAL TIL SYYYYDEEEEEN!)

Og at det var akkurat èn parkeringsplass ledig rett foran inngangsdøra på jobben. DET blir jeg glad for det! Høydare!

Da kan dere ta med dere de elendige mobilkameraene eller tøffe speilrefleksene til butikkene! Ta bilder av det dere blir glad for å se/møte/høre på en helt vanlig dag. Muligens dere får noen merkelige blikk, beundrende blikk, frastøtende blikk, kanskje blir noen til og med mistenkt for butikknasking. Oh well...vel ute av politistasjonen har dere hvertfall noen minneverdige bilder å blogge om.

Passet påskrevet!

Ja, jeg har altså bestilt årets sydentur. Den går til varmere strøk - for å si det mildt. (hoho)

Jo, men jeg har det...

Loke og jeg drar til Hellas i juli sammen med ei superherlig venninne og dattera hennes. Det gledes kan man si!

Men før man kan begi seg ut på en slik reise, så må man ha en ting klart: Nemlig pass!
Og jeg MÅ ha meg et nytt pass, slik at jeg slipper dettte:




Loke skal selvfølgelig også få eget pass, men han trenger ikke å bekymre seg for bildet - fotogen som han er. Jeg tråla byen (red.anm. - var innom fotobutikken på City Syd ) etter et sted å ta passbilde av glunten, men lykken sto meg ikke bi.

Så nå må jeg ty til min kjære kollega Petra Foto som kan ta et snasent lite bilde til den store Ola Nordmann boka!

Visste dere forresten at passet deres må ha minst 6 måneder igjen til utløpsdato når dere forlater ferielandet dere er i???? Hæ??? Visste dere det??? Noen land slipper deg ikke inn/ut om passet snart utløper. Så sitter dere der da..i saksa!!!!

Nå hadde jeg rundt 6 måneder igjen på passet mitt faktisk....men det spiller ingen rolle. Jeg aner ikke hvor det er!

Herav - nytt pass!