Husker dere dette????

November 2009 skrev jeg dette:

SKAL, SKAL IKKE...

Ja, det er den der Pandremix jeg snakker om. Noen dråper med kvikksølv og skvalen, som skal hindre at vi vanlige dødelige skal bli bitt av basillen. Rettere sagt SVINEINFLUENSAEN! Svartedauens lille fetter, som har sett seg behag i å plassere seg i norske lunger. Det er skummelt ja, er kjemperedd jeg. Har jo en liten sønn på snart 7 måneder som ikke har bygd opp immunforsvaret sitt skikkelig enda. I hodet mitt så hører jeg skrekkfilmmusikk i bagrunnen hver gang SVINEINFLUENSAEN blir nevnt på TV2-nyhetene...

Men det er så mye frem og tilbake, og jeg er med i hver en bølgedal. Ja til vaksine den ene dagen, et høyt og rungende nei den andre... Og absolutt ALT kan diskuteres.
-Kvikksølv er farlig for mennesker - men det er ikke mer kvikksølv i vaksinen enn vi får i oss på to dager.
-Vaksinen skal hindre deg i å få svineinfluensaen - men den virker ikke før ei uke har gått.
-Den har små bivirkninger - men store hos noen.
-Liten risiko knyttet til vaksinen - og liten risiko knyttet til svineinfluensaen.
- Vaksinen er ikke ferdig utprøvd - det var ikke vaksinen for spanskesyken i 1918 heller som reddet tusenvis av liv...

Tenkte litt på hvordan jeg skulle unngå grisesjuka uten vaksinen. Man må da unngå å bli hostet på, man må vaske hendene annenhvert minutt, ikke plei de syke, gi omsorg fra avstand, og bruk for all del munnbind når du tar bussen. Eller, helst bør du holde deg hjemme... Men jeg skjønner også de som tenker at om man får influensaen så styrker det bare immunforsvaret. Ikke mange som ble syke av fugleinfluensaen eller munn- og klovsyken heller...

Toppen på pandemien kan visst allerede være nådd sies det. Men rundt 1 million nordmenn kunne ha fått influensaen om ikke vaksinen hadde eksistert. Helsedirektoratet tar også høyde for at 20% av norges befolkning vil bli syke. DET ER MAAAANGE!!! Og det er i første bølge.... Men noen trøstende ord, det er en mildere pandemi enn helsedirektoratet var forberedt på. Hittil er jo "bare" 15 døde...

Helsedirektør, Bjørn Inge Larsen stilte opp på Tabloid i kveld, og fikk meg endelig til å bestemme meg. For noen ganger så må man bare bestemme seg. Så:
Sønnen min skal få, jeg skal få, ALLE SKAL FÅ! (om de vil da....)

Jeg sliter...

Kavalkaden fortsetter. Dette innlegget havnet på forsiden av Babyverden.no. Morsomt... :

(Nå skal det sies at jeg er fullstendig på vannvogna igjen nå da....)

I håp om å få en eller annen kommentar, eller et bittelite spor i gjesteboka, så vil jeg dele noe veldig personlig med dere. Jeg har nemlig et problem, et stort problem.... Noe som har gjort meg avhengig, og som jeg bruker alt for mye tid på. Jeg kan selvfølgelig si det rett ut, men da leser du nok ikke lenger enn HIT, så da drar jeg det litt ut med å forklare deg hvordan jeg har havnet på "kjøret"....

Det dreier seg rett og slett om tilfeldigheter, for når man blir avhengig av noe, så detter man gjerne over det litt ufrivillig. Kanskje havner man i klasse med ei som synes hasj og Kurt Cobain er kul, man blir skjelven i knærne av kjekkeste gutten i klassen, som tilfeldigvis røyker. Eller kanskje du har blitt ufrivillig matet med disco eller Kenny Rogers i oppveksten... Kanskje storebror har kjøpt seg nye militærboots og barbert hodet sitt... Havner du oppi noe sånt, kan dette få katastrofale konsekvenser. I mitt tilfelle er avhengigheten selvskapt, men konsekvensene er likevel like store.

Det begynte i fjor - året 2008.. Ja, det er ikke lenge siden, men et problem kan fort bli stort på kort tid. Eller egentlig begynte det for lenge siden, da mine venninner og kompiser begynte å formere seg og lage slike små søte mennesker. Dette var så langt fra noe jeg var interessert i, men jeg ble ufrivillig dratt inn i en verden der disse småsjefene danset på bordet med alles øyner på seg. Uansett, jeg hadde greid å holde meg i utkanten av denne boksen helt til tilfeldighetene ville det annerledes i fjor - året 2008. Magen min vokste, og ut kom en liten sjef 9 måneder etter. Nei, det er ikke sjefen jeg er avhengig av. Eller, jo jeg er nok det. Men det er ikke et problem, hvertfall ikke et stort problem!

Problemet er: At med småsjefer så medfølger det et knippe med utfordringer. Jeg føler at jeg har noenlunde kontroll på de fleste, men det jeg ikke visste, var at det lå en annen verden der ute som jeg snart skulle bli kjent med. En verden full av unger. Men hvorfor skulle jeg bry meg om andre småttisser?? Jeg hadde da vel nok med min egen?
Det begynte vel litt etter litt....på kveldstid, da Loke var langt inne i drømmeland.. Tvn var på, men intet program fenget meg. Så da slo jeg heller meg ned foran Macen og åpnet Safari - og søkte på baby-et-eller-annet. Husker ikke akkurat hvordan jeg kom over det, men som alle andre narkotikum, så vet man jo aldri helt hvordan eller når det avgjørende steget var tatt.

DER - i et slags neonlys som jeg laget inne i hodet mitt - så jeg det! Babyverden... Ojojoj... Det er jo min verden det, tenkte jeg. "Babyverden.no - Et nettsted med informasjon for de som er gravid, prøver å bli gravid eller har små barn." Det er jo meg det. Så jeg logget meg på, ordna meg en profil og fant et forum der jeg kunne lese om andres småbarnsliv. Jeg skulle selvfølgelig ikke skrive noe selv, for jeg hadde vel ingen planer om å utlevere meg selv på den måten. Det var jo kjempeteit! Dessuten hadde jeg så lite peiling på babyer, at jeg sjelden hadde råd, tips eller noe vettugt å komme med. Nesten 5 måneder gikk før jeg ble presset av noen andre til å delta skriftlig. Ja, det er sjelden ens egen feil når man blir avhengig. Det er noen andre som frister og pusher - slik at presset til slutt blir umulig å motstå. Så jeg ga etter, og litt ble mye, og mye ble bare mer og mer... Jeg gikk fra å legge inn hyggelige kommentarer på bilder av søte bebiser, til og selv legge ut bilder i ukens konkurranse, til og selv gi råd og tips, jeg la tilog med inn noen innlegg først!! Som JEG kunne få svar på...

Og DER, var jeg hekta! Hekta på et nettforum som kun dreier seg om babyer, og som jeg bare MÅTTE lese. Hver dag... Hver eneste dag må jeg se hva folk skriver der inne. Selv om det er noe så enkelt som hva de har til middag, at babyen deres klarte å krabbe en hel meter, hvordan det går med kjæresten...osv. Høydepunktet er selvsagt når noen blir provosert av noe som utenfor babyverdenen ville blitt avskrevet som en filleting. Hva i all verden er det som gjør meg så avhengig av dette forumet? Jeg verken kjenner noen (med unntak) der inne, vet ikke hvem de er, hvordan de ser ut, hva de gjør når de ikke er på nett. Eller jo, jeg vet faktisk hva de gjør. De er jo akkurat som meg, de aller fleste der inne.. De sitter der og leser, og forteller, blir inspirert, provosert, frustrert, motivert, oppgitt, opprømt, glad og tilfredsstilt på en avhengighetsskapende måte.

Jeg nevnte konsekvenser tidligere, og ja, de får jeg. Det er ikke tull at man får firkanta øyne av å sitte foran skjermen, det er ikke tull at man får sittesår av å sitte foran skjermen, og det er ikke tull at det er UMULIG å slutte!! Så her sitter jeg da, med brillene på, en ekstra pute på stolen, og vurderer å legge ut dette innlegge på forumet: April2009. Det finnes ikke babyverdenplaster som får meg til å sette meg i sofaen istedet for kontorstolen etter Lokes leggetid. Ingen tyggegummi som forteller meg hvilken sinksalve som er best i test, hvilket barnesete eller vognpose jeg bare MÅ HA.

Vet jeg egentlig hva disse menneskene som sitter foran en annen skjerm et annet sted i Norges land påvirker meg? Eller hvor mye den kommentaren jeg la inn på akkurat dèt innlegget betydde for noen...??
Det er farlig dette... Farlig avhengighetskapende.

Puh, nå har jeg hvertfall innrømmet at jeg har et problem. Det er visst første steg i prosessen med å bli kvitt problemet sies det... Det begynte i fjor - året 2008, men det ender her.. Først må jeg bare publiseredette der inne..

Kavalkade!

Jeg har jo mistet så å si all motivasjon til å skrive her inne, så jeg tenker at jeg tar en kavalkade mens jeg venter på at skrivelysten kommer tilbake.

Her er ett av mine første innlegg fra oktober 2009.

Nø, nø...

20.10 2010 våknet vi opp med en hvit hage.

Jeg hadde jo glemt dokumentere vinterens første snefall på bloggen min. Herregud, det er jo obligatorisk!

Jeg dobbeltsjekka om det var vinter på jobb i dag. Og Torsten Værekspert sa: "Lina, 14. oktober er den første vinterdagen. Og den markeres på primstaven med en vott."

Javel, så er det vinter da...selv om jeg helst vil si at det er senhøst...

Men bildet er umanipulert, og lyver ikke. Hvit hage = vinter!

Loke sprang bort til vinduet og ropte "nø, nø", så glad var han.

Ganske så vakkert faktisk, men nå er snøen blitt våt, så nå er det ikke vakkert lenger. Bare æsj klæsj!

Forresten, når vi nå først er inne på vinter og snø og sånt.

Hvem bestemte at vintersko ikke engang skal tåle det lille vannet som kommer inn i bilen på matta ved pedalene??? Åh, er så lei av å være våt på hælene.

Og hvorfor kan ikke høyvannsbukser komme på moten igjen, nå når det er vått og grisete?? Åh, er så lei av å være våt nederst på buksene.

Og vi er bare på dag 11 i vintersesongen enda...usj..

Hah! Til alle dere helsefriker....

Nå skal jeg avsløre dere helsefriker en gang for alle!

For det dreier som kun om bildemanipulering, folkens...

rett og slett!

Det vi lesere ser i disse uspiselige ukebladene er dette....

*Åååå, så sunt ass...*

Blæh! Jeg kan banne på at DETTE er nærmere sannheten....


Typisk ukeblad å airbrushe vekk det som ikke passer inn lissom...

Hæ, er det ikke sånn?? Er dette bare tilfelle hjemme hos meg??? Jaja, litt usunt, og litt sunt. Da går jeg i null da?

Helgavasken på anbud!

Jeg er så drita lei av å gjøre husarbeid, og vurderer å legge ut helgavasken på anbud.

Foreløpig må jeg nøye meg med å fordele arbeidsoppgavene i heimen. Det er tross alt en til som bor her. Han derre Loke får gratis kost og losji, så det skulle bare mangle at han gjør noe igjen for snyltinga. Derfor har jeg satt han til å gjøre helgavasken denne gangen.

Her er han igang med støvsuginga. Jeg ba han ta ordentlig under tripp trapp-stolen sin, for der ser det aldri ut. Og hvem sin feil er det liksom???

Nå har han bare oppvasken og badet igjen. Han ble jo feberfri i dag, så jeg tror sannelig han skal få lov til å lage middag også!

Se så stooooooor... (Et bloggslag for trøndere)

...Nidarosdomen er... Synes domen ble så fin med Loke stående i forgrunnen.

Jeg tenkte å slå et slag for Trondheim og trøndere i dette innlegget. For denne byen er faktisk ganske allright.

Visste dere at Trondheim har verdens første sykkelheis?? Trampe heter den, og ble bygd i 1993. Den har fraktet 220 000 syklister så langt. Trampe har som resultat blitt veldig sliten og er for tiden ute av drift.

Visste dere at der er i Trondheim dere finner Det nasjonale opplevelsesenteret for Pop og Rock, Rockheim.

Vi har Norges beste fotballag, Rosenborg.

Vi har syngende hjerneforskere.

Og syngende kjøpesenteransatte... (Denne vil du ikke gå glipp av.)

Ok, nå tror jeg at jeg har fått med meg det viktigste... Kom til Trondheim da vel.

Bilder som plaster på såret...

Sorry ass...

Jeg har blitt så dårlig på blogging og på å kommentere andres blogger. Grunnen til det er enkel...

Macen min står på soverommet, og der er det kaldt.

Jeg hadde nemlig en god plan om et lite kontorhjørne på rommet mitt, med fast plass for Mac og regningsbunke. Funker veldig bra det altså, men jeg gidder jo aldri å gå inn på rommet å sette meg foran Macen og skrive lenger... Den blir for langt unna den nye fine sofaen min...

Her er stua mi... Legg merke til den 30 år gamle lyskuppelen over salongbordet.

Nedenfor ser dere den slagbenken jeg pusset opp. Superlekker ble den, og har gooood lagringsplass. Anbefales!


Og så har jeg endelig fått Cadillac-puta mi fra FineTrine...

Slengkyss sin kolleksjon kan du se her!

Lokis ble kjempefornøyd. Takk for det!

Julesbrustapping med et skikkelig SMELL!!!!

Tenkte jeg bare skulle vise mine bloggvenner hva jeg driver med om dagene...

I går sprang jeg litt bak i kullissene hos E.C.Dahls i Trondheim. Her ble verdens beste julebrus tappet....

Klikk på linken ovenfor da vel....

Fytti katta, jeg er 30!

10.10.2010 - Lina, 30 år!

Åh, Herregud. Nå er jeg i 30-åra...

"Slapp hud, dårlige tenner, flisete negler, svettetokter, celulitter osv osv osv...", sto det et eller annet om i det ene bursdagskortet jeg fikk. Heldigvis fulgte det med ei eske med hudkremer og tannkremer og badehetter osv osv... Jada, gøy å bli 30!

Men foruten det faktum at kroppen forfaller, så har jeg ingen betenkeligheter med å bli 30. Ja, jeg har nemlig et valg...akkurat slik som turnstjernen fra Japan. Hun var 15 år i 8 år hun.... Men jeg kommer ikke til å si at jeg blir 29 år igjen, og igjen, og igjen jeg, nei. Her har du en stolt 30-åring som skal eldes med stil og trives i sitt eget skinn som bare blir slappere og slappere for hvert år som går. Punktum.

Lørdag ble det heidundrende feiring i nykrypinnet mitt. Mine gode og vakre venner stilte opp i sin fineste stas. Alle som en med briller på nesa.

Jeg fikk den obligatoriske prinsessekrona, og en medalje fordi jeg rett og slett er best!

God mat og drikke innledet kvelden, og alle var overbegeistret over at jeg hadde laget maten selv. Inkludert meg.... (som endelig har skjønt at for å lage brun smørkrem, så lager man ikke hvit smørkrem og har i konditorfarge...øh..)

Da jeg endelig runda 30 år, gikk turen til Trondheim by hvor jeg ble bedd om å forlate åstedet, Vega, om jeg ikke tok av meg krona. Tenk det...En ekskludering fra byens "hotteste" utested om ikke hodepryden ble vraket. Den ble vel vraket fire ganger faktisk før jeg motvillig la fra meg krona i garderoben.

Vi rakk vel et par moves på dansegulvet og en strawberry daiquiri før nattbussen venta. Hadde vi bare hatt nok penger til bussen.... Jaja, en rask kronerulling hjalp oss inn i bussen. Sove litt, og så var vi hjemme. Slitne, men fattet.... Sove litt mere, og så våkne opp å finne en delvis spist kebabrull i jakkelomma mi.

Det måtte jo bare ha vært en fantastisk feiring da...

Men bursdagen min var jo langt fra over nå. Hadde jo hele søndagen til kakespising og kaffedrikking fortsatt. Og en herlig mexikansk bursdagsmiddag ble svelget på en stille restaurant i Fjordgata.

Ferden videre gikk til Thon hotell for å feire enda mer 30-årsdag. Thon hadde nemlig et eller annet jubileum i går, og alle som har bursdag 10. oktober fikk i den anledningen ei gratis natt på deres hotell. Og alt som er gratis, må man jo benytte seg av....så jeg ringte og bestilte jeg!

Åååååå....hotellfrokost - vafler! Herlig....

Meg og mannen i mitt liv....

Så nå er jeg altså 30 år...

Det er så langt heeeeeeelt greit!

Ja, og her er det fortsatt god plass til å legge igjen bursdagshilsninger...

Se der ja....Et bilde!!!

Dette bildet skulle da egentlig vært inne i mitt forrige innlegg....

Nå ser jeg også godt dette arret etter piercingen jeg hadde i
øyebrynet en periode da jeg var ung.

Tror jeg gikk i tre dager med hånden lagelig til over brynet, for å unngå at mamma og pappa så det... Jeg bodde hjemme, så det var litt av et prosjekt å konstant skulle late som jeg måtte tørke meg i panna, klø meg over øyet, legge til håret osv... Lurte de ikke et øyeblikk selvfølgelig.

Brillefin!!!

Aller først vil jeg bare si at jeg har tatt bilder, og ville legge ut brillebilder, men blogger er dum og vil ikke gjøre som jeg sier...Så her blir det vel kun lesing til blogger ombestemmer seg. Brillebildet ligger på fb, så dere kan jo prøve å lete meg opp der...hoho..

Jeg har så lyst på nye briller. Slike kule og trendy og snasne og store og sorte briller....

Som kan brukes som vanlige briller altså. Med superstyrke i, og gjerne en innlagt superheltbrilleting som å se gjennom klærne til folk eller no´...

Men jeg aner jo ikke om jeg kler slike briller. I speilet så kan man vel innbille seg at man kler det meste egentlig. Bare man stiller seg i riktig vinkel, har håret til riktig side, og holder inn magen. Derfor tenkte jeg at jeg måtte prøve ut et par store, sorte briller ute blant folk...

Skikkelig stunt altså. På denne måten kunne jeg se reaksjonene til folk, når jeg plutselig på mystisk vis har dekket halve trynet mitt med plast.

Så da tok jeg på mine 19 kroners-briller fra BIKBOK, og dro for å levere ungen min i barnehagen.

Der fikk jeg noen lange blikk fra de voksne, "Oj, kjente deg ikke igjen jeg med de greiene der" (greiene???). Noen av ungene lo av meg og lurte på hva jeg hadde i ansiktet. Øh...disse svære brillene burde det kanskje ikke være mulig å ta feil av, men... Unger ass...

Jobb neste!

"Oj, har du fått nye briller. Så kule"

"Dritfine"

"Du så intelektuell ut"

Det var altså kommentarene før jeg fortalte at alt bare var en løgn - og at jeg kun hadde plastikkbriller kjøpt på BIKBOK for 19 kroner.

Etter avsløringen:

"Jaha, jeg syntes kankje de var litt store"

"OK, ja kanskje like greit..."

"Synes fortsatt at du ser intelektuell med de PÅ"

Javel, det hjalp...

Vel hjemme igjen. Brillene legges pent på badet etter et siste blikk i speilet. Hmmm...de er litt meg liksom. Kule og tøffe...jo jeg kunne absolutt kledd disse. Det blir mine siste tanker før brillene overlates til hybelkaninene som har tatt bolig i ei eske på badet...

Manglende bilder?? og Linavimsen..

Ja, grunnen til at jeg ikke får lagt ut noen bilder er enkelt og greit fordi jeg ikke finner den jævla ledningen som jeg trenger til å koble i fotoapparatet mitt.

Hvor lenge kan jeg bruke ammetåke og småbarnsmorsjokk

som unnskyldning for å være vimsete tro??

Jeg nekter selvfølgelig å innrømme at fenomenet Linavimsen oppsto for ganske så nøyaktig 30 år siden, (minus 6 dager). Jeg var et bekymringsløst barn.... Litt vel bekymringsløst kanskje, og det sitter i fortsatt. Jeg har en typisk "alt ordner seg"- innstilling, som funker godt for meg synes jeg. Men det kan nok til tider irritere fletta av mine nærmeste.

Mine foreldre har alltid vært frustrerte over Linavimsen, men heldigvis så klarer jeg på et forunderlig vis å gjennomføre det jeg bestemmer meg for - om noe tregt og vimsete, så blir det hvertfall gjennomført! Så da puster mamma og pappa alltid lettet ut...

Min bestevenninne, Mari, kjenner også til Linavimsen.

Min mor: "Mari, kan du sørge for at Lina tar med seg gymklærne hjem!!"

Mari: "Jaaaaaaaadaaaaaa!"

Stakkars Mari, hun har hatt litt å stri med som bestevenninne for å si det mildt.

Men hun har lært.... Når hun skal hente meg for å dra et sted, sier hun alltid at hun kommer 10 minutter før hun virkelig står på trappa. Hun vet at jeg alltid er sent ute...

Og nå har sannelig Linavimsen rota seg bort på sin egen blogg. Dette skulle egentlig kun være en frustrert frues utbrudd over manglende ledning....

Men det er forsåvidt greit å vente med bilder til over helga forresten.

Det blir nemlig bursdagsfeiring og innflytningsfest på lørdag. Så da kan jeg jo ikke avsløre hvordan det ser ut her til mine ærverdige gjester.....

Mannfolk til salgs....

Løp og kjøp jenter...


Også den billigste mannen gratis da....!!!
I mitt tilfelle, skulle jeg ønske at jeg ble oppmerksom på dette tilbudet for ei måned siden, da flyttelasset mitt ropte etter muskler.

"Det er intet som berettiger hankjønnets eksistens - det eneste måtte være når et piano skal flyttes."

- Rebecca West

Ps. snart kommer bokhylle-bilde og et bilde-prosjekt-bilde.....

I ei bokhylle fra IKEA!

I ei bokhylle fra IKEA sitter mor og denger på en treplanke.

Treplanken passer ikke inn. Skrujernet, som mor alltid hadde kalt for skruvjarn, passer ikke inn i skruene som følger med flatpakken. Det er sikkert ti meter med materiale mor skal plassere pent oppetter veggen. Der skal bøkene bo. Foreløpig er ikke skapet engang en gråspurv verdig. Det er bruksanvisningen sin feil, for den stemmer ikke. De to korte hyllene er jo for lange..??

Det bør egentlig være to personer som gjør jobben sier mannen på IKEA. Skjønner ikke at det skal være noen vits i når bruksanvisningen er FEIL! Javel, så både Helan og Halvan bør gjøre jobben. Problemet er at jeg kun har mor Helan til rådighet....

Halvan, som er en av de 573 vennene mor har på facebook, gidder ikke å stille med verken muskler eller riktig skrujern. Ja, mor vil ha et fordømt skruvjarn.

I ei bokhylle fra IKEA sitter mor og denger på noen spikre. De har kommet gjennom på feil side av den derre midtrabbatten på skapet. Det står ingenting i bruksanvisningen om at midtrabatten var en halv centimeter lenger mot sør enn det spikrene skulle bli spikret. Hva? trenger man linjal og nå...

Heldigvis har mor noen feite leksikon som tåler både spiker OG konsekvensen av at mor ikke har en sånn waterstokk/mål/greie. Tiden begynner i tillegg og bli knapp for hu mor. "Greys Anatomy" begynner straks på TV2.

I ei bokhylle fra IKEA står "Ringenes herre" og brisker seg. Mor har dengt på plass både hyller og spiker, til et resultat som kan enkelt beskrives som selvgjort - og faan så velgjort!

Åh, Herregud!

ENDELIG!!!! ENDELIG fikk jeg internett i mitt nye krypinn.

Koselig å høre at jeg var savnet. Jeg må ærlig innrømme at det desverre ikke er gjensidig. Jeg har retten og sletten ikke hatt tid til å savne noe eller noen. Jeg har nemlig flytta. PÅ EGEN HÅND. (For det meste hvertfall) Og det er sannelig ingen tango på tulipaner.

Det som startet som en plan om et kjapt strøk med maling, ble plutselig til tidenes oppussingsprosjekt. Sett fra mitt perspektiv hvertfall. Jeg har revet brystpanel og strier, jeg har limt veggfornyere og malt, jeg har kjøpt hyller og montert, jeg har klatret inn i en usikret tilhenger for deretter å ligge på magen og skyve ut spisestuemøbler. Som resultat har jeg fått malesyken (begynnende betennelse i høyre hånd) og så har jeg lagt på meg to kilo. Ja, for smuldrende knekkerbrød er vanskeligere å spise enn boller i senga. For det er jo der jeg sitter når jeg maler den første meteren på veggen.

Åh Herregud! Jeg er så lei av å male at jeg griner bare av tanken på at jeg må male ett strøk på det slagbenkprosjektet mitt i mårra. Torsdag = strøk nr 2. Men DA er min korte malerkarriere slutt. All ære til dere malere der ute som holder på med dette dag ut og dag inn... Joda, det er greit at man blir godt kjent med a-listene på radioen, men off...så slitsomt.

Ok, benytter herved anledningen til å takke de som hjalp meg med tidenes oppussingsprosjekt. Jeg vet jo at jeg ikke kan ta hele æren alene. Men jeg jafser sannelig i meg mesteparten!

Må vel komme med noen freshe bilder etterhvert også. Gleder meg til å oppdatere meg i bloggeunivers igjen.... :)

Men først må jeg på jobb!!! :)

Nå er jeg nettlaus igjen, noe som passer meg dårlig siden jeg er inne i en svært vanskelig periode akkurat nå. Jeg prøver nemlig å velge maling til vegger og brystpanel og skap og benker osv. Det er alt for mange farger å velge mellom. Og nå når jeg er nettlaus, og ikke kan se hvilke farger andre velger, så sliter jeg - mildt sagt. Jeg må faktisk stå for mine fargevalg helt selv!!! Æsj! Blått rom til pjokken, og hva med rosa soverom til mor???

Beklager at jeg ikke er mye på besøk akkurat nå, iPhone er ikke like kjapp som Macen. Så jeg gidder rett og slett ikke å surfe.
Gleder meg veldig til å komme meg i orden i nytt hus, og på nett igjen. Om et par uker.

Stay With Me!!!!!

Nå skal jeg sette meg ned og titte på Fargerikes utvalgte... Spenning!

Her ligger jeg og bare er...

...og smaker litt på mine tær...

Nei, jeg gjør jo ikke det da. Jeg tenkte egentlig bare å annonsere at jeg i kveld har kastet meg på interiørbølgen.

Jeg ringte nemlig og forlangte å få kjøpe denne kjøkkenbenken/slagbenken av Ove på Finn.no i dag.



Den skal pusses og males og ordnes og pyntes til nyleiligheten min. (Som jeg får nøklene til om 4 dager!!!!)
Jeg har aldri pusset noe som helst før, men jeg har blitt så inspirert av det alle andre hobbyoppussere gjør, og viser frem på bloggene sine atte. Blir hvit med nytt putetrekk tenker jeg. Tenk så fin den kommer til å bli!!! Dessuten er den praktisk og har mye oppbevaringsplass - som jeg kommer til å trenge.

Det er lett å KJØPE på Finn.no, men å SELGE er verre.



Ingen har enda ringt meg angående min høyt elskede sofagruppe....buhu... Jeg vil jo fikse meg ny sofa også...

I tannlegestolen...

I dag var jeg hos tannlegen. Ett hull...fyameg!

Jaja, tenkte jeg. Det kunne vært verre.... Men idet hun derre tannlegeberta drar frem den tre meter lange bedøvelsesnåla, så revurderer jeg utsagnet mitt. Det kunne ikke ha blitt verre!!!!

Jeg har litt småangst for sprøyter nemlig, men jeg kunne ikke stikke (!!), jeg hadde uansett måtte betale for hygienetillegget. Så da ble det sprøyte da. Det gikk forsåvidt greit, og heldigvis funka den også.

Men det var ikke det som var dilemmaet. Dilemmaet kommer nå! Stolen senkes ned og bakover, og jeg ser et opp-ned hodet lene seg over meg. To øyne, en maske og et par hansker er faretruende nær merker jeg.

Men skal jeg ha øynene åpne eller lukket????

Dette tenker jeg på hver gang jeg er hos tannlegen. Jeg klarer ikke å lukke øynene, for da er skvettefaktoren så høy at det kan bare ende i et blodbad. Huff.... Jeg må nok bare ligge der med øynene åpne, slik at jeg får med meg hva det er hun derre tannlegeberta driver med.

Og hvor skal jeg se?

Jeg kan jo ikke akkurat stirre henne dypt inni øynene heller, da tror jeg muligens at jeg fort blir bedt om å lukke øynene... så jeg velger lampa og den hullete luftventilen i taket. Jeg teller hull faktisk, i ventilen ja - ikke i tennene. For noe må jeg bryne meg på, slik at jeg ikke fokuserer alt for mye på et eventuelt blodbad...

Ja, hadde dere sett "The Dentist"

så hadde dere vært en smule nervøs dere også!

I pausen mellom boring og fylling spurte jeg faktisk tannlegen hva pasientene pleide å gjøre.

Øynene åpne eller lukket?

Hun svarte på godt svorsk; "begge deler faktisk. Noen sovner til og med. Det synes jeg bare er koselig".

Hva???? KOSELIG????? Hvordan i huleste kan noen sovne i tannlegestolen? Hun forklarte at det var som regel 40-50 år gamle menn som ikke hadde fått ettermiddagsluren sin enda. Da ble det kanskje hakket mer forståelig, jeg kjenner jo også en pappa......

Så...hva gjør dere?

Øynene åpne eller lukket?

Her er et "etter-tannlegestol"-bilde av smilet mitt forresten......

Barnehagegutten min!

Jeg har visst glemt å nevne at ungen min har blitt barnehagegutt...

Første barnehagedag ble utsatt pga et uventet høyt antall vannkopper, som dere kanskje ser på bildet til venstre. Men uka etter var han klar som en tornado til å komme seg i barnehagen!

Ikke alltid like gøy når mor forlater åstedet, men ute av syne, ute av sinn sier barnehagetantisene! Han koooooooser seg i den fine barnehagen. (Tør ikke å legge ut bilder pga manglende tillatelse, men den er fin. Jeg lover.)



Fornøyde finingen vår, og jeg er er så utrolig stolt!!! :)