Hva skal barnet hete???

HVA SKAL BARNET HETE...

Bølgeskvulp og regn har aldri vært så vakkert som sett fra en robåt en grå augustdag i 2009. Det runger klart og rent fra an trompetist i lufta mens båten kommer glidende gjennom vannet. En fire måneder gammel gutt iført sin fineste stas ligger fredfullt i armene til sin mor. Gutten har en rendezvous med døpefonten i dag.

Min gutt.

Det er min gutt og min mormors dåpskjole fra 1923 jeg har i armene mens rorkaren tar noen sterke og heldigvis stødige åretak innover mot land i Lysøysundet. Presten, Åslaug Elvebakk, skulle nok ønske at hun forble på land. Hun er ikke helt fortolig med sjøen kunne hun fortelle oss. Jeg derimot elsker sjøen, og vugger i takt med bølgene mens jeg tar innover meg den friske sjølufta, korsangen og folket som myldrer på brygga. Det er nesten som i en film. Jeg hadde aldri forestilt meg at det var en slik dåpsseremoni min førstefødte skulle få.

Den store dagen.

Vi var jo inne på tanken på å ha en tradisjonell dåpsfest i kirka, eller bare kanskje en navnefest. Fest skulle det iallefall bli. Både mor og far ville være bittelitt tradisjonelle i denne anledningen, men likevel gjøre noe utenom det vanlige. Å flytte døpefonten utendørs til ei brygge som ikke var helt ukjent for feststemning, var det lille ekstra som vi lette etter. Gutten vår skulle døpes under åpen himmel den 9. august 2009.

Det var utrolig masse folk som hadde samlet seg for å bivåne seremonien, men for dere som ikke var tilstede, så kan jeg røpe at guttens navn ble Loke. Det er et ekte og godt norsk navn, som jeg håper sønnen vår vil bære med stolthet.

Det var virkelig vakkert altså. Den store dagen. Det var hakket kaldere enn jeg kanskje har gitt uttrykk for, og hvorfor jeg valgte å ta på sandaler vet jeg ikke. Eller...Jeg hadde på forhånd blitt lovet av presten at vi skulle få opphold, og det ble det....nesten.

Med eller uten sandaler og paraplyer, den store dagen ble uforglemmelig. Hvertfall for oss over fire måneder. Tonene fra Valsfjord Mannskor gutta henger fortsatt i lufta, og jeg er så stolt over at vi fikk til en så flott dåpsopplevelse for gutten vår. Desverre kommer ikke Loke til å huske stort, men vi skal nok sørge for at historien blir gjenfortalt. Muligens at koret blir større, været blir bedre og jublene høyere, men dagen blir hvertfall aldri glemt.

Lina

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Dette blir publisert i årets avis for Kystkulturdagene 2010. Litt reklame for friluftsgudstjenesten der Loke ble døpt i fjor. Ny seremoni i år under festivalen. Og ja, det var virkelig vakkert! *Sukk*...