Jubelrop og Heineken...

Siden jeg kun sitter og fabulerer om riving av brystpanel, maling av barnerom, klipping av bitteliten plenbit, fylling av sandkasse og oppgradering av spisestue....... Så gir jeg dere denne reklamen.

Jeg følte meg nemlig som en av disse damene/mennene da jeg vant budrunden.

(Den eneste forskjellen var at jeg satt på do da jeg fikk den sjebnesvangre meglertelefonen, og kunne ikke hoppe... Mobiltelefonen satt som klistret i hånda mi konstant i to timer i går kveld...svett og sjelven mens jeg ga Loke kveldsmat. Ikke så rart at han mistet matlysten og bare frøste grøt og melk utover gulvet. Jeg var ikke helt tilstede kan man si. Men jeg så at han ble glad på våre vegne etterhvert....etter noen jubelrop og litt kyssing og klemming! Han kan bare gleeeede seg til barnerommet står klart til innvielse. Hoi!)

Nå - litt reklame.

(Beklager at you tube formatet ikke passet helt inn i min nye fancy blogg...)

JEG HAR KJØPT MEG LEILIGHET.....

Hurra!!!

Her skal Loke og jeg kose oss fremover... Stor terasse og en bitteliten plenbit! Mmmmmm.......

sommerstengt?? HVAH???

Hva er poenget med hytter og kafèer og restauranter og slikt om de ikke er åpne når folk har fri, eller når sola en sjelden gang dukker opp???

I helga var planen en topptur til Rønningen i Bymarka i Trondheim.

På denne lille toppen ligger det en koselig kafè, (kan kanskje klassifiseres som restaurant siden det serveres grøt på laurdager.), som er gulrota for en hardtarbeidende barnevogntriller. Her kan man få påfyll etter å ha forbrent 3 vanskelige kalorier. Kaffe, kanelsnurrer og til og med litt vaffel står på menyen. Men vel fremme, sliten og svett etter to halvbratte oppoverbakker, så er Rønninghytta stengt. STENGT!!!!! STEEEEENGT?????

Ja, bare se her: På plakaten står det at Rønningen har stengt i sommerferien.... Hvor er logikken i det? Kafèen er jo ikke akkurat en lærer...............

Jeg synes dette er like tåpelig og ulogisk som det at fødeavdelinger og lensmannskontor har sommerstengt. Verken vordende mødre, sleipe tyver eller sultne barnevogntrillere bryr seg vel katta om hvilken tid det er på året. Er man sulten, så er man sulten!

Jaja, jeg får trøste meg med at dagen likevel ikke ble helt bortkastet. Jeg var jo tross alt i trivelig selskap. I tillegg hadde Loke på solbrillene sine i en halvtime ca. Det var ny rekord. En rekord han sov seg gjennom, men en rekord er en rekord!

My Cool Kid...

Mitt skip er lastet med kliss!

Hvorfor i all verden er playstation så klissete??? Hvem i all verden har tørket banan på hårføneren min?? Og HVEM har puttet halvspiste rosiner i mine sorte høyhælte partysko??? Snørr på speilet?????? ÆÆÆÆÆÆÆÆSJJJJ.....

Etter at jeg ble mamma, har alt blitt så klissete! Ungen er konstant klissete, jeg er klissete og en stk tripp trapp stol er kongen av klisset! Eller... det er vel forsåvidt ungen som er kongen, det er hvertfall han som er roten til alt klisset.

Merkelig ord egentlig: "Kliss" - men samma det. Her er Kliss: "En ubuden gjest som desverre har kommet for å bli." Blir nok ikke kvitt leverposteien under spisebordet, smoothieflekkene på kjøleskapdøra eller snørrrennene på speilet med det første....usj...

Hadde huset mitt vært et skip, kunne jeg lekt "Mitt skip er lastet med...KLISS!" Hadde jeg vært en folkemelodi, kunne jeg ha vært "Se, min kjole - den er klass som klisset". Hadde jeg vært en russ, hadde jeg hatt kliss i russelua - og det hadde vært fordi russelua beklageligvis hadde kommet seg innenfor disse fire vegger. SPLÆTT! russeluekliss! And so on...

Kliss, klass og ekte kjærlighet!

Se så fin...

....ny blogg jeg har!!!

Jeg sitter å skriver en artikkel til Kystkultur-avisa 2010, som jeg må være ferdig med til mandag. Så da har jeg ikke mange toppceller til overs til å skrive så mye her inne. Jeg er litt mann på den måten, klarer kun å tenke på en ting av gangen. Men jeg er flink til å bytte på å tenke på den ene tingen av gangen da. Så fra å beskrive bølgeskvulp og kraftfulle mannsstemmer fant jeg meg plutselig sittende å skifte utseende på bloggen min.

En kaffekopp tenkte jeg passet godt som bakgrunnsbilde. Bloggen min er på en måte en liten kaffepause. Litt fri fra dagens mas og kjas og fjas, der jeg får fjaset og maset fra meg. Ofte meningsløst, men godt.

Med det samme jeg er her inne, kan jeg vel legge ut et bilde som jeg tok i går, eller var det torsdag....

Loke pleier alltid å våkne om jeg flytter han fra bil til hus. De siste dagene har jeg jobbet senvakt, og Loke har vært hos pappaen sin på ettermiddagen. Jeg har bare hentet han hjem til leggetid. Mange av dere vet jo alt om de tusenvis av milepæler som kommer etter man får unger. Dette var en av disse tusen. Loke våknet ikke da jeg tok han ut av bilen, så da la jeg han bare rett i seng. Det hadde aldri skjedd før. Følte meg litt teit etterpå , siden jeg MÅTTE ta bilde av at han sov i armene mine. Men, mammaer er ofte teite! (Og litt trist/glad/rar som det ser ut som om jeg er på bildet....)

Regn

Dette er et innlegg jeg gjerne vil dedikere til regnet. For regnet gjør at jeg slipper unna diverse kjedelige rutiner og gjøremål jeg vanligvis har rundt denne årstiden.

Jeg trenger for eksempel ikke å slanke meg - for det ser ikke ut som om jeg behøver å komme meg inn i noen bikini uansett.

Jeg trenger ikke å barbere meg. Regnklær og støvler er meget dekkende.

Jeg trenger ikke å bli brun, av samme årsak som punkt 2.

Jeg trenger ikke å finne sand i forbudte områder og bleier.

Jeg trenger heller ikke å bruke masse penger på å fornye sommergarderoben.

Man må se det positive i ting - det er jo ikke kriiiiise om det regner i hele sommer... HØRER DU LINA!!!!

Sært besøk på Adressa!

Vi hadde celebert skråstrek sært besøk på Adressa.no i dag.

Kristopher Schau med bandet sitt Mongo Ninja stilte opp til nettmøte. Og hoi, for et nettmøte det ble.... Det er tydelig at Schaus fanskare har blitt lettere redusert. Eller er det bare oss trøndere som ikke liker mannen som baiser i bleier og spiser sin egen forhud? Sorry, Herr Schau, men det er nok det jeg ufrivillig husker best av alle dine ablegøyer.

Misforstå meg rett - jeg synes Kristopher Schau er morsom jeg.... Han er hvertfall veldig høy!

At de orket å komme hit å svare svada på noen svada-spørsmål (se link) er vel forståelig siden de skal ha en svada- konsert i Trondheim i kveld. Bandet er med på Øyafestivalturnè sammen med diverse andre band. Og jeg må si at Øyafestivalen virkelig har funnet en god beskrivelse av musikken til Schau og Co: "Feiring av aggresjon, hat og fyll"... Hurra for det!

Et lyspunkt for Schaus trønderske fanskare er vel at bassister skråstrek gitarister som møter opp på konserten, har en stor mulighet til til å komme seg opp på scenen. Bassisten i bandet blir som regel så full på slutten av konserten at han ikke klarer å spille lenger, så da er det jo greit å ha noen reserver blant publikum... Forståelig!

Ellers var det gøy å ha celebert skråstrek sært besøk i dag...

Det er min dag i dag!

Jeg har lyst til å fortelle dere om mine glade øyeblikk i løpet av en dag!

Det er nemlig mye som gleder meg, og det er selvfølgelig snakk om de små ting her i livet. Ja, Loke er liten og gjør meg glad, men man må kunne sette pris på andre småting også.

Som f.eks. blomster: Denne blomsten gikk jeg å tok bilde av i blomsterbutikken. Dama som jobba der lurte på hvor mange jeg skulle ha. Jeg sa at jeg skulle ta et bilde, høre med noen andre om buketten var godkjent som bursdagspresang. Deretter skulle jeg komme tilbake.

Det var selvfølgelig bare tull, men i tillegg til at dette var gladblomsten min - så ble den litt hennes gladblomst også. Hun tenkte vel at hun skulle få til et salg stakkar.... Desverre er lykke ofte forbigående.

Smokker gjør meg glad for da tenker jeg på unger - og selvfølgelig på Loke. Men siden jeg skulle hoppe over han i dette innlegget, så går jeg videre til neste.

Salg! Er det noe som virkelig får meg glad, så er det salg. Jeg, og ALLE andre (dette er faktisk en unektbar statement), ABSOLUTT ALLE elsker salg. For da tror vi at vi får noe helt ekstraordinært til en ekstraordinær pris....som etterhvert havner ubrukt i en ikke så ekstraordinær hylle på soverommet. Men poenget med salg er nok ikke varene, men følelsen man får av å gjøre et "røverkjøp". Salg er bare vaxi bra! Også 30 prosent daaaaa!!!

En bekreftelse blir jeg alltid glad av å finne i hyllene...

Og solbriller blir jeg meeeeget glad for. Synd at det er så sjelden nødvendig med shades hos oss trøndere... (Men pytt! JEG SKAL TIL SYYYYDEEEEEN!)

Og at det var akkurat èn parkeringsplass ledig rett foran inngangsdøra på jobben. DET blir jeg glad for det! Høydare!

Da kan dere ta med dere de elendige mobilkameraene eller tøffe speilrefleksene til butikkene! Ta bilder av det dere blir glad for å se/møte/høre på en helt vanlig dag. Muligens dere får noen merkelige blikk, beundrende blikk, frastøtende blikk, kanskje blir noen til og med mistenkt for butikknasking. Oh well...vel ute av politistasjonen har dere hvertfall noen minneverdige bilder å blogge om.

Passet påskrevet!

Ja, jeg har altså bestilt årets sydentur. Den går til varmere strøk - for å si det mildt. (hoho)

Jo, men jeg har det...

Loke og jeg drar til Hellas i juli sammen med ei superherlig venninne og dattera hennes. Det gledes kan man si!

Men før man kan begi seg ut på en slik reise, så må man ha en ting klart: Nemlig pass!
Og jeg MÅ ha meg et nytt pass, slik at jeg slipper dettte:




Loke skal selvfølgelig også få eget pass, men han trenger ikke å bekymre seg for bildet - fotogen som han er. Jeg tråla byen (red.anm. - var innom fotobutikken på City Syd ) etter et sted å ta passbilde av glunten, men lykken sto meg ikke bi.

Så nå må jeg ty til min kjære kollega Petra Foto som kan ta et snasent lite bilde til den store Ola Nordmann boka!

Visste dere forresten at passet deres må ha minst 6 måneder igjen til utløpsdato når dere forlater ferielandet dere er i???? Hæ??? Visste dere det??? Noen land slipper deg ikke inn/ut om passet snart utløper. Så sitter dere der da..i saksa!!!!

Nå hadde jeg rundt 6 måneder igjen på passet mitt faktisk....men det spiller ingen rolle. Jeg aner ikke hvor det er!

Herav - nytt pass!

Hvem er du???

Hvilken plassering i søskenrekken, eller om du i det hele tatt har søsken - avgjør hvem du er!!!!

Det er kanskje ikke veldig revulusjonerende akkurat, men litt fascinerende er det jo.

Så godt som alle Nobelsprisvinnere er storesøsken. Nesten samtlige amerikanske presidenter er enebarn eller førstefødte. De aller fleste Idol-deltakere er yngst i søskenflokken.

Så langt kan jeg si meg enig, og ser med et visst nederlag på at jeg aldri noensinne kommer til å havne i noen av disse gruppene.

Det er ei svensk dame som heter Elisabeth Schönbeck som sier dette. Hun er småbarnspedagog og mener at alt liv begynner på barnerommet. Hun har i tillegg gitt ut boken: "Lillesøster hopper fallskjerm". (Venter på oppfølger: "Mellomsøster hopper i strikk" dedikert til mellomsøster Lina...)

Etter hennes mening så ser søskenflokken slik ut:

Storesøsken:

De eldste i søskenflokken er lojale ovenfor autoriteter som foreldre og arbeidsgivere. Lov og orden er viktig for dem. De er ikke redd for ansvar, er flitige og ambisiøse, og naturlige ledere.

Mellomsøsken:

Barn som kommer mellom eldst og yngst, blir gjerne et både-og menneske. Vedkommende er flink til å lytte både oppover og nedover. De er gode lagspillere, for de kan dette med dialog. De kompromisser, mekler og er fleksible.

Småsøsken:

Det yngste barnet blir det ikke stilt like store krav til. De er drømmende kunstnere og livsnytere. Satser ofte på spennende og risikofylte prosjekter og elsker å være i opposisjon.

Enebarn:

Barn uten søsken kan i noen tilfeller være den lille babyen hele livet, men stort sett er de ekstremt ansvarsfulle og fokusert på det de gjør. De er dårlige til å dele, for det har de jo aldri vært vant til. De er ofte bedre på å lede en gruppe enn å befinne seg midt i den. Til enebarn regnes også de som er seks år eldre/yngre enn sine søsken.

Stemmer dette med deg? Jeg er et mellombarn, og når man er et både- og menneske er det jo ikke vanskelig å få det til å stemme!

Kaldt Kaffeslabberas.

Ei helg i Steinkjer er godt for kropp og sjel skulle man tro. Men det ble vel hakket friskere enn jeg trodde.

Jeg hadde pakka snippen full av kortbukser, ermeløse på-byen-topper og sommerlige tøysko. Joda, jeg lever i håpet....ALLTID! Men denne gangen var det litt dumt. For med 8 grader og høljregn, så ble snippen fullstendig ubrukelig. Jeg måtte hente inn sterkere skyts i form av ullteppe, vinterjakke og et ekstra par sokker.

Det ble en kald, men herlig og ikke minst moro fornøyelse i Steinkjer. Og da min kjære motelvert Karin viste meg slabberasavisa for året, måtte jeg virkelig trekke på smilebåndene.

Her har vi altså Karin som forteller at det er bra Kaffeslabberaset er på en så fin og stemningsfull tid på året. Joda, det må jeg si..... Får jeg bare gjenta: 8 grader og HØLJREGN!!!!!!!

Jaja, det er mulig at Karin er lettere forblåst når det kommer til vær og stemninger ute, men hjemme var det hvertfall heeeeelt perfekt. Fredag kveld/natt kom jeg hjem til denne lappen på døra:

(Muligens hun har smugtittet på bloggen til Elisabeth - innerst i veien, og fått lappe-idèen. Eller muligens hun virkelig trodde at jeg kom til å få problemer med å finne lysbryteren når jeg kom hjem fra fest...)

Og dette rommet:



Så da kan jeg rett og slett ikke klage! Tusen takk for et herlig opphold på Motel Jegtvik-Haug!

Og takk til "Marita Røstad Band" for en flott musikkopplevelse

på Cafè Madam Brix. Tom Waits forblir HOT!

Og beklager til alle andre bloggere som jeg pleier å kommentere hos. Jeg har vært såååå busy, busy...Blir bedre etterhvert...

OOOOOG takk til meg selv for at jeg lot meg sove ut til klokka 12 midt på dagen to dager på rad. Hurra!

7 ting jeg ønsker meg...

Jeg fikk i oppdrag av Trine og fortelle om 7 ting jeg ønsker meg.

1. En lykkelig Loke.

2. Egen sol som jeg kan bruke som/når jeg vil.

3. En tidsmaskin - slik at jeg kan reise tilbake i tid litt oftere enn hvert 10-ende år. (reunion-etterdønning)

4. En telefonoppringing fra Hamar som resulterer i hus og hage.

5. Hårløse legger.

6. Paris Hilton inne i tidsmaskinen min innstilt på år 300. Moahahahaha!

7. En lykkelig Lina.

oppdraget sendes videre til:

Annette

Janne-Kristin

og en annen Anette - med bare 1 n.

I morgen styres nesa i retning nord. Steinkjer og kaffeslabberas. Det er mye som kan skvises inn på ei uke! Her er det ikke mye "kjærring" nei Trine! :D

Reunionfjas...ikke i kveld.

Skulle gjerne ha oppdatert bloggen min med litt reunionfjas -

men orker rett og slett ikke i kveld.

Grunnen til at jeg er giddaslaus fant jeg ut da jeg så over

reunionsbildene, (alle 250),

og så at "kveldens" siste bilde ble tatt 07:22 i dag.

"Armbåndene er av og jeg er klar for litt søvn -

Frokost klokka 10:00"

Reunion ble en suksess med andre ord!!!!!!!!!!!!!!

Bra hårdag!

Ja, da har jeg vært hos frisøren, og hun sa at jeg ikke TRENGTE å klippe meg, for håret mitt tålte å være litt slitt. HURRA!!!!! Så hver millimeter høystakk kom seg ut av frisørstolen i god behold!

Nå er jeg snart klar for reunion! Mangler bare å gå ned de 10 kiloene jeg skulle - manikyr, pedikyr, brystimplantat og diverse annen pynt.... Jeg har sett på TVn at man bør ha alt på stell når man dukker opp i reunion! Sånn type:

"Hun var den styggeste og dvaskete på ungdomsskolen - nå er hun toppmodell og kaller seg Mrs Clooney"

Jeg innbiller meg at jeg ikke har forandra meg så alt for mye på 10 år.... Så den WOW-effekten kommer nok ikke til å ramme mine tidligere klassekamerater når jeg dukker opp.

Jeg hadde kort, blå/svart hår da, så der har det jo skjedd forandringer.

Her er et bilde jeg stjal fra reunionseventen vår på fjæsboka. Et lekkert og utydelig bilde av meg i finstasen. Haha... (Dette var vel rett før jeg klipte meg helt kort og farget håret svart)

Og her et snasent og utydelig, (stilen må jo være gjennomført), bilde av meg med nyfarget ettervekst. Og 10 år eldre!!!

2 dager igjen....

Forever young!

Mimrer litt til Alphaville og go'låta "Forever young" i dag.

Kjenner at lukta fra ungdomsklubben fortsatt sitter i neseborene, en blanding av røykmaskin, hårspray og stjålen etterbarberingsvann. Det er nesten som om jeg er tilbake i det mørke lokalet som var ukas høydare da vi var tenåringer. (Og for ung til å dra på UFO-fest på lokalet). Jeg får nesten lyst til å grine når jeg tenker på at dette er 15 år sida. Savner nesten hormonene, de ultrasterke følelsene som var i sving, forelskelsene, kjærlighetssorgen, raseriet, opprøret og det å være UNG - og slippe å tenke så mye! Heldigvis er jeg nok en av de som faktisk kommer til å forbli evig ung.... Får nesten lyst til å grine av den tanken også.

Typisk scenario på klubben:

"Det er klart for den aller siste sangen for kvelden siden klokka begynner å nærme seg 23:00 en fredags kveld. DJ "what's his face" henter frem Alphaville-plata, og de første tonene triller ut av høytalerne. Sjenerte tenåringer sitter spredd rundt i lokalet. De ser avslappet ut, men alle vet at det er siste låta for kvelden og panikken begynner å bre seg. Det er nå eller aldri....hvem er heldig nok til å få en siste dans.

I et hjørne står en langhåret jente på 14 år sammen med venninnene sine. Hun ler litt nervøst av noe den ene venninna sa, men får ikke helt med seg hva det er hun ler av. Noe helt annet har hennes oppmerksomhet. Hun har nemlig fått seg en ny kjæreste, og han står i andre enden av lokalet. Han virker uaffektert av spenningen i lufta, men det er nok bare ei maske. Begge to vet hva som kommer.

Gutten har like langt hår som henne, og er bittelitt eldre. Etter et par takter med "Forever young" tråkker han bestemt bortover mot jenta i hjørnet. Han skal ha den siste dansen!

Ustødig og famlende finner de rytmen på dansegulvet. Begge vet at om cirka 3 minutter er dansen over, og nervøsiteten begynner å vise seg i svette, skjelvende hender og vugginga blir med ett i utakt.

Nå skal de kline snart! Begge vet det, og begynner forberedelsene. Hvor skal man legge hånda? Og hva med alt håret? Kommer det til å være i veien... Jenta ergrer seg litt over at hun ikke hadde tatt på seg lipsyl før siste dansen. Tunge?

Sangen er snart slutt, og heldigvis gjør gutten det gutter skal. Han tar det første steget med å skyve vekk håret som er i veien....

Siste dans er over. Klininga stopper tvert lyset blir slått på. Et kort farvel henger i lufta før jenta løper fnisende ut av klubben sammen med venninnene sine. Mamma eller pappa står utålmodig utenfor å venter i bilen.

Heldigvis er det bare ei uke til neste fredag."

Om du kjente litt kriblinger og mimringer når du leste dette, så er nok du også en av de som kommer til å forbli "Forever Young".

Nok en dårlig hårdag.

Nå er det alt for lenge siden jeg har stormet inn døra til frisøren og ropt: "HJELP"!!!!!

Men nå det er sannelig på tide. Jeg skal nemlig på reunion neste uke!!!

Info:

Det er 10 år siden jeg gikk på Romerike folkehøgskole, og det må selvfølgelig feires. Festen har blitt pent plassert på en TIRSDAG. Joda, supert det. Da må jeg bare ta meg to dager fri fra jobb, fly sørover på tirsdag, og hjemover igjen på onsdag! Jada, neida, supert er det!

Men tilbake til mitt hårfine problem. Jeg tror jeg er en hårsbredd fra fullstendig katastrofe nå. Men om jeg drar til frisøren på lørdag - da tror jeg sannelig at jeg kan redde høystakken. Men det er virkelig på hengende håret! (hoho...Hvor tar jeg det fra lisssssssommmm???)

Jeg har virkelig et problem. Jeg VIL IKKE klippe meg. Jeg har spart så lenge for å få litt lengre hår, men tvert jeg setter rumpa i frisørstolen så kommer saksa flyvende i retning høystakk. Frisøren mener nemlig at jeg MÅ klippe meg. Men jeg VIL IKKE! Jeg VIL IKKE, selv om jeg egentlig MÅ. Jeg vet at håret mitt snart brekker og faller av. Ja, det brekker! Så maltraktert er parykken.

Årsak: Jeg hadde utrolig dårlig tid på å få farga håret mitt fra mørkt brunt til platina blond.

3 x med avfarging + 3 x blondering + 1 x striping = kaostilstand med 2 i mente.

Men....håret begynner å bli langt, så jeg er fornøyd. Og jeg SKAL IKKE klippe meg!

Nå er jeg jo bare ett år og fire måneder, og muuuuligens en hel parykk unna målet mitt. Bildet viser hvordan jeg har lyst til å være på håret....Med solbriller og alt!

Så hos frisøren er det kun etterveksten som skal pyntes på......tror jeg.... Jo, jeg SKAL IKKE klippe meg.

Sist jeg var hos frisøren så fikk jeg med meg en type balsam som også kunne brukes som hårkur. "Bed Head -Dumb blond". Jeg har vært flink å kura håret mitt over natta sånn innimellom. (Sånn innimellom innimellom hvertfall...) Men jeg synes ikke at det funker i det hele tatt. Det har verken blitt silkemykt eller skinnende. Ikke lengre heller..

Kaostilstand er fortsatt intakt.

Når man tenker på navnet på balsamen, så er det kanskje ikke så rart heller. TILBUD sa de at det var... På en eller annen måte fikk jeg vridd om det til å være et godt kjøp av et godt produkt. Kjøpte vel et par liter tilsammen. Joda, supert det!

Så....kjerringråd anyone? Eller faktiske tiltak som funker?

Tre små kinesere.

Tre Små Kinesere besøkte Radioadressa i går. De lagde liv utenfor studio og fikk både journalister og heldige turister (skoleelever som var på omvisning) til å steppe litt med rockefoten...

Fiiiine musikken! (Jada, æg e rocker sjøh...meeeeen like "tre små" læll!)

Bandet plasserte seg pent foran NJ-plakaten som spør:

"Hvor avhengig er samfunnet av denne redaksjonen?"

Vel, innimellom tror jeg at samfunnet har godt av å skru ned tempoet og bare høre på litt musikk! Så her går redaksjonen foran med et godt eksempel. Vi setter virkelig dagsorden!

Så gjør som redaksjonen.

Ta en kopp kaffe, slapp av og lytt til ei trønderske golåt!

Dette er vel en av mine favoritter av Tre Små Kinesere; "Soleplassland". Og passer PERFEKT når vi endelig har fått sommer her i landsdelen også.

Jeg tusla faktisk rundt i Trondheim by i dag i bare "kortarma"!

Nyyyyyyyyt!!!!!

Et slag for de single!

I disse sex- og singelliv dager så syntes jeg at det var på tide å slå et bloggslag for de single!

Et slag som skal runge til tidenes nachspiel. For det er jo der du finner oss single. På vorspiel og nachspiel, og så på vorspiel igjen. For hver dag er en fest skal du vite. Og hvert møte med et mannebein er som et stjålent Samantha- (Red.anm: Fra Sex and the City) øyeblikk. Hett, sexy og brutalt!

For vi vil jo ikke innrømme at de egentlige møtene vi skryter av foregikk i taxikøen (eventuelt kebabkø som dere kan lese om i linken under) med svette, halvfulle 20-åringer. Og at vi egentlig dro hjem alene...igjen.

Eller at vi ikke var ute på byen i det hele tatt.

Heldigvis har vi single sex hele tiden. Det er ikke som hos usingle gæmliser der sexlivet ofte ender opp som en plingfest, og plinget kommer hver gang Rune Almenning Jarstein REDDER! Ikke så ofte kan man si...

Neida, vi single har sex morgen, middag og kveld. Om vil vil... Vi har nemlig i motsetning til usingle - muligheten til å velge bort denne aktiviteten. Noe "mange" gjør.

Meeeen vi vil jo ikke kverke myten om at vi single lever hakket mer posh enn alle andre, eller at det er fantastisk å være singel. Jeg har hvertfall klart å overbevise meg selv om det. Med litt hjelp av Inger Lise Dahl som skriver "Søvn og singelliv"blogg på VG.no.

"- Er det noen flere som er single her? spurte ei.

På responsen hun fikk av stive armer i været, skulle en tro hun hadde tilbudt ekstra dessert. Den ene av de to opptatte reagerte med å erklære seg «nesten singel», siden kjæresten var i Australia.

Det å være singel var snudd fra å sanke sympati til å være misunnelsesverdig. Minoriteten hadde fått regjeringsmakt og humøroppsvinget var momentant. Konjakkflaska nærmest skled rundt bordet, mens vi gikk over til å utrede hvordan det kunne ha seg at nettopp VI var single.

Ikke så vi ut som om vi hadde falt ned fra et tak – i hvert fall ikke fra så stor høyde. Flertallet var dessuten sykepleiere – etter sigende menns drømmedameyrke nummer én. Etter den femte konjakken strakk vi oss så langt som til å si at vi nok var kremen av kvinnekrem i vår generasjon. Planen var å ut på byen og jakte eksemplar av det motsatte kjønn.

Det skjedde ikke. I stedet fant vi jaktgeværet til bursdagsbarnets forlovede og poserte foran det utstoppede elghodet i stua. Så spiste vi dessert og drakk litt mer konjakk. Og snakket litt mer om hvor fantastisk flotte vi var.

Klokken halv tre på natta sto en 40-årig sykepleier på bordet og spilte ping-pong med lysekrona, mens resten av prakteksemplarene hoppet asynkront til Whitney Houstons åttitallshits og skrek at vi ville danse med noen. Å gå ut glemte vi.

Dagen derpå våknet jeg med tåke i toppen og et elghode ved siden av meg i sengen. Og syntes ikke det var så rart at jeg var singel."

Kjente meg godt igjen i den teksten...ofte glemmes det å gå ut på byen fordi man har det altfor gøy med lysekroner og elghoder... Det er også veldig gøy å late som man er et ekorn. Det pleier jeg å gjøre på fest. (Se bilde)

MEN hvor ellers enn på byen treffer man potensielle elghodeerstatninger?

Nå er det mulig at jeg preiker til en tom sal. Jeg tør å påstå at 90 prosent av de som leser bloggen min (ut ifra kommentarene) IKKE er single.... Men dere har vel vært det en gang???

"Heldigvis lever vi single i lykkelig uvitenhet om hvor herlig et forhold mellom to mennesker kan være. Vi er som primitive urinnvånere misjonærene ennå ikke har nådd ut til. Vi har ikke sett lyset. Mest sannsynlig har vi litt tykke skaller."

Takk, Inger Lise Dahl. Nå skal jeg også singelblogge litt innimellom, bare for å minne meg selv på at det ikke er noenting i veien med å være 30 år (snart) og singel. Bortsett fra at sjansen for å få ei pepperbøsse i bursdagsgave er faretruende stor...

Rockabilly og ducktail...

Jeg har vært blodfan av rockabilly-looken helt siden Richard Olsen var med i første sesong av Big Brother! Snus og sleik er jo alt man trenger for å kjenne at det kribler litt. Neeeeeei, nei, nei...nå må jeg slutte å tulle sånn! Jeg er faktisk ikke så gæern etter snuslepper og skopusskjemmet hår. Men ja, jo, litt kul er rockabillylooken.

Men problemet er at jeg bruker ikke snus, ikke har jeg så kort hår at jeg kan vasskjemme det heller. Derfor går min elsk for rockabilly ut over stakkars lille pjokken min.
Snusdåsa har jeg litt på vent enda, men sveisen er hverfall i boks!


PS. Rockabilly er en musikksjanger som var særlig populær på slutten av 1950-tallet. Den kan forståes som en tidlig utgave av rock ‘n’ roll. Musikken er en blanding av hillbilly, blues og country. Musikken er lett og iørefallende. Viktige instrumenter var elektrisk orkestergitar og kontrabass. På kontrabassen slo man på strengene på en spesiell måte som kaltes «slap-back».

En av de første innen denne sjangren var Bill Haley, og "Rock around the clock" var den første virkelig store rockabilly-låten.

En avart av rockabillymusikken er å finne i den britiske teddyboy-kulturen. Teddyboys var i utganspunktet en betegnelse på kriminelle britiske ungdomsgjenger med en lett gjenkjennelig klesstil. (Drape jackets, traktorsko og ducktail-frisyrer).

Åjada....Dere må lære litt her inne også!!!
Se her daaaa..... Johnnern med en ducktail, akkurat som vi liker å se han! Det er faktisk KUN slik jeg liker å se John Travolta. Ikke med en dau bever på hodet! Fyamei! Hvorfor kan ikke alle menn bare barbere hodet sitt, eller la månen få skinne i fred! Tupè kommer ALDRI til å bli HOT! It`s staying a NOT! Punktum!


Litt annen versjon av en ducktail Loke har fått forresten. Mangler bare "ducken", og kanskje litt av "tailen", men er selvfølgelig like snasen som den tidlige utgaven av John Pånn våronn uuuuansett. Liten T-bird-ramp han også! :-D



Hoi, så mange bilder det ble her da! Hvem er penest? (Nei, det er faktisk ikke dette som kalles et ledende spørsmål...)

Oversettelse....

Av og til må jeg le litt av de norske oversettelsen på TV.

"Oh my God, there´s nothing left!"

ble

"Å Gud, det er ingenting til venstre!"

En annen klassiker er fra Kultfilmen "Blue Velvet"

"You fucking fuck!"

ble

"Din nissefjomp"

Dette er fra et intervju med Cindy Lauper:

"He's got a nice bum"

ble

"Han er en likanes boms"

Ja, jeg kunne vel bare ha fortsatt. Sett deg foran skjermen en kveld du også, og følg nøye med oversettelsene. Hohoiiiihahaha...Det kaller jeg for ekte torsdagskveldunderholdning!

Snille rynker!

Moren hans hadde sagt at han aldri skulle
stole på folk uten snille rynker.

Det betyr at de ikke kan le, sa hun.

Og folk som ikke kan le, har ingen sjel.

Hva er en sjel?
hadde han spurt.

Det er alt det snille en person
har gjort i hele sitt liv, sa hun.
Det viser seg i ansiktene
deres når de smiler,
fordi latter er sjelens musikk.

Hvis sjelen aldri får høre musikk, dør den.

Og det er derfor slemme mennesker
aldri har snille rynker.

Sau eller bever???

Hva foretrekker du? Sau eller bever?

Jeg har en kollega som er veldig glad i dyr, og kom til meg med et aldri så lite dillemma i dag. Noe som kommer til å ha stor innvirkning på Adresseavisens nettside, mine kolleger og ikke minst de som leser våre kuriositeter eller nyheter om du vil! Kanskje...

Det dreide seg om en bever som min kollega Dyregod plutselig hadde oppdaget i ei grøft et eller annet sted i Trondheim. Han fikk filma dyret, og lurte på om han skulle legge det ut på nettet slik at alle leserne kunne få se hvor liten/eventuelt stor en bever er i forhold til en lastebil. Beveren var alt for nær E6-en vil jeg si...

Joda, jeg syntes godt han kunne legge ut en videosnutt av beveren jeg. For den var svææææææær!!! Og alt svææææært må jo selvfølgelig få spalteplass.

Uansett - denne kollega Dyregod lager alltid så mange fine reportasjer og filmsnutter om dyr, i tillegg til at han er en reddende dyreengel når for eksempel Mikkel Rev med familie forviller seg ut på E6-en midt på natta. Ja, her er det snakk om en ekte dyrevenn, som gjør alt for våre kjære firbente.

ALT! Han tok til og med på seg rollen som gudfar til lille Ullrik Ludvigsen som er vår alles kjære adressa-sau. En ekte godbit (reportasjen altså...) servert på sølvfat til våre lesere/sjåere.

Men hva liker DU best? SAU eller BEVER?

Det er dagens store spørsmål, og nå må du klikke deg inn på linkene og se begge innslagene for å stemme.

Det er helt avgjørende at AKKURAT DU sier din mening her på bloggen min. Avgjørende for kollega Dyregod og kanskje for hele Adresseavisa. Bare kanskje.....

Enten velger du bever, som er et kuriøst og på grensa til underholdende innslag. (Mest oppsiktsvekkende for min del fordi jeg har aldri sette en bever på "orntli" før, og jaggu er de svære!!!!)

Eller så velger du sau, nærmere bestemt Ullrik Ludvigsen som skal til sæters å gjøre seg feit. Et godt stykke arbeid, som kollega Dyregod har brukt mye tid og krefter på. Et av historiens beste saue-innslag spør du meg...... Men akkurat nå spør jeg DEG!