Huff, det er ikke alltid like greit å være mamma! Ting kan være så utrolig frustrerende, vanskelig og rett og slett jævlig til tider. Og hver dag blir jeg påminnet at livet ikke er en dans på tulipaner. (Har tulipaner på bordet, så la inn dette fritt siterte ordtaket bare for å nevne at jeg har blomster i hus). Ja, livet er for kjipt innimellom.
Og bare på grunn av den forbudne frukt: EPLE!
Jeg er fullstendig forelsket i epler, men er irriterende allergisk... Og HVER ENESTE DAG!!!!!! må jeg servere eple til lillemann. Et rødt, saftig, stort og deilig eple! Og dette gjør meg alldeles gal!! Det renner ut av munnen min bare av tanken på at det er ca. 15 timer til jeg skal hente frukta fra kjøleskapet - nok en gang. Jeg sikler hele veien fra kjøleskapet, til raspen og til Lokes munn, og jeg lukter på fingrene mine underveis bare for å få et lite sniff av den søte epledufta. Lunsjen er det lengste måltidet i verden, og Loke nyter visst å se meg lide. Han koser seg med synet av epla og epleraspingen...bruker god tid på å studere skjea der eplebitene har blitt pent plassert. Deretter gaper han og inviterer paradisets frukt inn. Jeg er sikker på at jeg kan ane et lite smil mens han smatter og mmmmmm-er seg og gaper på nytt.
Jeg hadde nesten overbevist meg selv om jeg ikke var allergisk lengre etter at jeg hadde gått gravid. Dette hadde jeg jo lest et sted på verdensnettet, og alt man leser på verdensnettet er jo sant. Jeg skar derfor opp et eple og prøvde meg på en bit mens jeg smilte til mamman min og sa: "Ja, jeg tror allergien er borte. Det er visst ganske vanlig at allergier kan komme eller forsvinne når man har vært gravid. Tror jeg leste det på lommelegen eller google eller facebook eller no'..."
Vel, dette er altså ikke sant. Ikke for meg hvertfall. For ikke lenge etter at denne forbudne frukt var fortært kom den "søte" kløe, og tunga mi forandret seg sakte men sikkert til en tunge ikke ulik ei ku sin.
Jaja, det var jo ikke verdens undergang. Jeg hadde jo aldri eple i hus likevel, så fristelsen var ikke tilstede.
Men etter at sønnen min begynte med fast føde - har livet blitt en annerledes dans og bolle. Jeg er som en x-narkoman som bare MÅ ha eple, men kan ikke for da kan jeg dø!!! Vel, det kan jeg vel strengt tatt ikke, men det føles litt slik. Det jeg da begynner å fundere på, er om det finnes et placebo for eple?? Om det er noe jeg kan spise som ser ut som og smaker som eple??? Hvor er min/mitt metadon??? (usikker på pronomen)
Dette "huffet" hjalp jo ikke i det hele tatt da.... Nå tenker jeg eple - eple - eple - eple konstant. Den kurva full av epler rett foran munnen min er heller ikke helt bra for abstinensene. Jeg har i hele dag oversett denne kurva, fordi de er av plastikk og har masse støv på seg. De er egentlig ikke av plastikk, men man kan visst få seg selv til å tro hva som helst!
Ser nå at jeg ikke burde hatt en mac heller.....
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar