Det må være slitsomt å hele tiden høre på meg plompe ut med godord om verdens beste unge. Jeg mener jo det jeg sier, men jeg trenger ikke mene det midt i en samtale om selvangivelse. Bare fordi ordet "selvangivelse" minner meg om at gutten min putta inn en klosse i putteboksen sin SELV!!!
Huff, for en herlig samtalepartner jeg må være. Spesielt med folk som ikke har barn. Snakker vi om film, så vrir jeg samtalen over til en filmsnutt på youtube med babylatter. Snakker vi om krig, så dreier det seg for min del om krigen om å leke med oljeovnen, eller helst ikke!! Når jeg selv begynner å prate om noe som ikke dreier seg om hvor flink sønnen min har blitt til å klappe eller å vise hvor stor han er så mister jeg plottet midt i fortellingen og havner langt utenfor grøten...akkurat som jeg gjør nå, og det minner meg om tåke, og ammetåke..... dere skjønner hvor jeg vil???
Jaja, det er ikke lenge til jeg begynner på jobb igjen nå, og samtalevokabularet mitt vil nok øke igjen. OM JEG BARE HADDE FUNNET EN DAGMAMMA!!!!!
Men den bekymringen får vike, for akkurat nå har jeg et anfall av tvangsskryting!
Loke er sååååå herlig og elsker å bade! Tvert han havner i balja, så legger han hodet i skummet, slurper i seg litt ekkelt badevann og brøøøøler når han tar hodet opp igjen!
Jaja, det er ikke lenge til jeg begynner på jobb igjen nå, og samtalevokabularet mitt vil nok øke igjen. OM JEG BARE HADDE FUNNET EN DAGMAMMA!!!!!
Men den bekymringen får vike, for akkurat nå har jeg et anfall av tvangsskryting!
Loke er sååååå herlig og elsker å bade! Tvert han havner i balja, så legger han hodet i skummet, slurper i seg litt ekkelt badevann og brøøøøler når han tar hodet opp igjen!










