torsdag 26. november 2009

Notodden neste...

Ja, det er helt sant. Jeg fra kalde nord, skal reise langt sørover til Ådne Søndrål og Sigmund Grovens fantastiske hjembygd. Ja, jeg skriver bygd fordi jeg er ganske sikker på at ingen fra Notodden leser det jeg skriver på bloggen min. Hadde jeg trodd at noen Notoddbygdærer hadde besøkt skrivinga mi, så hadde jeg skrevet "fantastiske bluesparadisby avec sol" for å unngå trøbbel...

Nå har det seg sånn at Notodden faktisk er en by OG kommune i Telemark. Og byen kan skryte av å være stedet der Norsk hydro ble grunnlagt, og stedet der Europas største bluesfestival; (tror jeg) Notodden Bluesfestival blir arrangert. Notodden fotballklubb spiller i Adeccoligaen også, om det kan være interessant.

Det jeg synes er hakket mer interessant enn fotballspillere, er disse rånerne som Notodden avler opp på dusinvis. En gruppe bilentusiaster og mammadalter som har råd til å pimpe opp sine slitne volvo 240-er, men som en ren konsekvens av pimpinga, ikke har råd til å flytte hjemmefra. Det er derfor rånerne aldri drar andre steder enn opp og ned, opp og ned, og opp igjen hovedgata. De har ikke bensinpenger nok til å komme seg utenfor kommunegrensa fordi den siste tiern ble brukt opp på leopardmønstrete setetrekk og nye aftershaveduftende terninger til frontruta.
Tidenes krise for disse mammadaltene kom da politikerne ville stenge hovedgata for trafikk i sommer, slik at rånerne bare fikk tunet på heimgarden å boltre seg på. "Herlig" sa Notodden kommune, "ikke så herlig" sa rånerne da de brente dekka sine i protest!

Kort fortalt, dekk ble brent, pensjonister fikk bøter for kjøring etter portforbud, rånerne forsvant...og kom tilbake dagen etter...

Nå har jeg surra meg langt uti rånerverdenen, men grunnen til at jeg begynte å skrible om Notodden, var at jeg kom over denne musikkvideoen. SE OG LE:

KLIKK HER

Men nå har det da seg at jeg skal besøke søstra mi med familie, som har bosatt seg på nettopp Notodden. De har kjøpt seg et hus på et fredfullt lite sted litt utenfor byen. Hjuksebø er stedet, Sauherrad er kommunen... Jadda, jeg tuller ikke.
Gud måtte ha kommet til slutten av ordboka, og tom for ideer vendte han seg til en råner og spurte hva han syntes dette vakre stedet med disse vakre sauene kunne hete... Råneren så på Gud og sa: Sau er da juksemø!

Forklaringen er enkel... Istedet for kyr, så hadde Gud plassert sau rundt åkrene utenfor Notodden. Råneren mener at sau er dårligere enn kyr, altså juksemø. (mø = kyr på telemarks) Og dette ble da til: Sau er da juksemø!!! Gud, som på dette tidspunkt hadde levd veldig lenge, hadde pådratt seg hørselsproblemer. Gud hørte derfor Sauhera og juksebø, og hun plasserte ordene på diverse blanke veiskilt utenfor Notodden. Som den dyslektikeren hun var ble dette da til Sauherrad og Hjuksebø!!

OG HVA ER DET JEG HØRER I SIDEØRET MITT. På "TV2 hjelper deg" er reporteren på nettopp Notodden, og prøver å oppdrive en selger fra qxl som nekter å følge norsk lov... Baaaaare kjeltringer der nede...
Likevel gleder jeg meg alltid som en liten unge til å reise nedover. På sommeren er Notodden det varmeste hølet i landet, og på vinteren er det snø opp til låra - som forsåvidt kler kroppsfasongen min. Derfor liker jeg Notodden. På tross av dekkbrenning og mammadalter, på tross av kjeltringer og sauer.

Og ja, søstra mi, mannen og ungene bor der, og det er sjelden et minus. Det hender, men det er sjelden...

Jeg ønsker hjembakt pizza, smash og et glass vin som lørdagskos søss! :D

mandag 23. november 2009

Nå kommer...


...Drømmehagen!

Når man plutselig våkner opp en dag og er moder, så er det et par ting som forandrer seg i det daglige liv. En av de tingene er tv-vanene mine. Og må jeg bare få sagt at dette er godt innøvde vaner innprintet i mine firkantede øyne over tid. Man kan nesten gå så langt å si at TV på en måte definerer meg som person. Så nå begynner jeg virkelig å lure på hvem jeg egentlig er...

Tidligere måtte jeg se Greys anatomi, Frustrerte fruer, host95809)=8#9648HotelCæsarhostkrem()=64r5389 og nyhetene selvfølgelig. (Dette gjør meg til en oppdatert, ung kvinne eller muligens midtsidepike i Cosmopolitan) Det må jeg forsåvidt nå også, men nå planlegger jeg dagen min rundt en hage full av dukker som kun lager skremmende høyfrekventerte lyder. Jeg snakker selvfølgelig om Drømmehagen, Nrk Super, klokka 17:30.

Jeg skjønner at denne hagen er som i en drøm - men hvilken drøm - og hvem sin??? Nå har jeg en sterk mistanke om at manusforfatterne enten hadde sin storhetstid på Woodstock i 1969, eller så har de sett innsiden av en institusjon.

Se her. Disse figurene er altså hovedpersonene i uskyldige Drømmehagen som sendes på alle barnas kanal, NRK Super.

Hinkelpinkel, en blå bamsefigur som har en tendens til å falle på ryggen når han blir overrasket. Hinkelpinkel snakker ikke, men han har en bjelle i venstrefoten, en knirkelyd i midjepartiet og en rangle i venstrehånden som han lager lyder med.
Hopsi Deisi, er en filledukke med brun hud og rikt fargede klær. Hun har en egen spesialseng som kan bevege seg rundt i hagen. Av og til må hun fange sengen når den bestemmer seg for å stikke av. Hun har hår som står rett ut når hun er opphisset, og et skjørt som blåser seg opp til en tutu når hun skal danse. Hun har også en orange megafon på et stativ, og liker å synge i denne til de andre innbyggernes store irritasjon.
Makka Pakka har tre pigger på hode. Han bor i en liten hule, og liker å vaske ting, slik som steinsamlingen sin, eller de andre figurenes ansikter. Makka Pakka stabler ofte steiner i hauger på tre eller flere. Han sover i en steinseng, ofte med en rund stein som kosebamse. Han reiser rundt i hagen med trallen sin, Og-Pogen. Og-Pogen bærer Makka Pakkas klut og såpe, hans røde trompet og et blåseapparat som heter Huff Puff. Makka Pakka er den figuren som kan si flest ord i hagen, da han ikke bare sier sitt eget navn og «Mikka Makka Mø» fra sangen sin, men også navnet på Og-Pogen og Huff Puffen, samt av og til «Akka Pang».
De tre Tomlingene bor og sover i en delt seng midt i en busk. Tomlingene liker å spille på trommer og keyboard, selv om de ikke innehar noen musikalske egenskaper.

HVEM I ALL VERDEN KOMMER PÅ NOE SÅNT???? Knirkelyd i midtpartiet??? Hår som står rett ut når hun blir opphisset??? Akka Pang??? Jeg forstår det ikke.....
Likevel så er dette høyeste prioritet i TV-programmet nå om dagen. Og det er faktisk JEG som sørger for at sønnen min får sett dette virvaret av farger, lyder, hoppende deisier og steinvaskende makka pakkaer hver dag. Hver eneste dag.

Men en ting skal de ha, disse høy på et eller annet-manusforfatterne. De gjør stor suksess hos Loketassen min på 7 måneder. Loke forstår det. Han forstår visst at "Drømmehagen ikke primært er skapt for å være undervisende. Isteden er det meningen at programmet skal hjelpe barn med å slappe av, og å utvikle rolige forhold til sine foreldre." (kilde: Wikipedia)

Det er sannelig godt at dette programmet er myntet på barn og ikke moder Lina - for jeg blir så absolutt ikke rolig av dette. Gi meg heller Jakten på kjærligheten. Idyll til gards...Tja, ikke akkurat en "drømmehage" med McDreamy, men jeg slipper unna disse høye skjærende lydene hvertfall... Så ja, det er nok slik at TV på en måte definerer meg som person, for jeg er jo mamma nå..... Hvertfall klokka 17:30.

OBS OBS OBS: PLOT SPOILER!!!!
Visste dere at Hinkel Pinkel bare er besøkende i hagen, og at det er derfor at han aldri legger seg etter en halvtime i hagen. Jøss.... :D

søndag 22. november 2009

Næmmen...

Se på den lekre nye bloggen min da! :)

lørdag 21. november 2009

Å julebord med din glede!

Ja, da erklærer jeg julebordsesongen offisielt for åpnet!!!! Jeg var nemlig på julebord i går. Det kjennes på levra i dag gitt, akkurat som det skal gjøre.


10 jentutter samlet rundt et bord med påklistret julestemning. Ja, julestemninga er nok påklistret - for jeg regner med at ingen av oss tenkte mye på lillegutt i krybba eller håpet om fred. Julebordet vårt var heller gjennomsyret av glitter, glamour, strawberry daquiries, storegutt på dansegulvet og håpet om en kveld uten nærkontakt med doskåla eller knekte hæler.




Vi var samlet til middag på Aisuma - en stilig restaurant med utsikt over svarteste Trondheimsfjorden! Middagen var suveren, og drikken likeså. Vi fikk et lite hjørnet for oss selv der skravla runget som et lufttrykkbor mellom veggene, men rommet vi alle ble mest begeistret over var toalettet. Et lite kott der vi kunne beundre vår egen rompe og lår som la seg elegant rundt doringen. Ja, jeg kødder ikke. Det var nemlig speil på alle vegger. Til og med i taket! Så doturen som man som regel bruker minst mulig tid på. (Drinkglasset står jo ute på bordet og venter -) den doturen ble en forlenget fornøyelse hvor man selv ble midtpunktet i noen minutter med tid til beundring og telling av cellulitter og forbedring av dosittestilling!

Etter at middag, dessert og x antall drinker var fortært var det på tide å finne det ultimate utestedet - og med 10 jenter med 10 forskjellige preferanser, ble det ultimate vanskelig, og et ultimatum nødvendig. Vi rekte vel gatelangs i nesten ei time før vi havnet på utestedet Vega. Ingen av oss hadde vært der før, men der var ingen kø, og det virket som om dette var stedet for de pent julebordskledde!




Vi hadde ikke forventet at en ledig sofa, med akkurat nok plass til 10 flotte damer, sto og ventet på oss... Eller, den sto vel heller å ventet på 10 stk rosenborgspillere m/følge. Men det kunne jo ikke vi vite. Så vi plasserte rumpene våre pent i sofaen, og de føltes perfekte mot det sorte skinnstoffet. Ikke før vi hadde fått tatt den første sippen av beam og cola kom et lite kvinnemenneske bort til sofagruppa og sa at denne sofaen var forbeholdt Rosenborg. Hæ? Vel, hadde det bare vært en liten lappe med reservert på bordet, så hadde vi fint skjønt det, eller om skinnsofaen hadde vært laget i sort og hvitt, da hadde vi også skjønt det.
Men nå prøvde altså et bitte lite kvinnemenneske å flytte på oss for å la disse store sterke fotballgutta sitte i sofaen "sin". No way! Vi rikket oss ikke, dette kunne de komme å fortelle oss selv...... Men gang på gang kom dette lille mennesket for å få flytta på oss. Hennes siste utvei var å prøve å lure oss ved å si:

"Om dere flytter dere, og fotballgutta får sette seg, så kan jo dere komme tilbake etterpå å sette dere ved siden av gutta. For de liker jo tross alt å ha damer rundt seg"

HAHAHAHA!!! Er det mulig???????????? Vel, vel, vi var tross alt på julebord. Så EN flau opplevelse var jo å forvente. Bare godt at latteren ikke var på bekostning av oss 10 herlige damer som sørget for å beholde den sorte skinnsofaen hele kvelden!

I dag er det den beryktede dagen derpå. Som regel en dag for anger, skjøre nerver og dårlig appetitt. Men for meg så ble det en dag med søvn, gjensynsglede og taco!



Panna er sår etter et antrekk som krevde panneplass.......
Leggmusklene er såre etter alt for mye bevegelse under discokula med altfor høye hæler. Fungertuppene er såre etter å klamret seg til ei bittelita veske som inneholder kort og kontant. Dere vet jo at skulderreim er so last year!
Kinnene er støle etter latterbrøl etter latterbrøl.

Men sjela er nyladet, kroppen har fått sin energiboost og hele meg er full av julebord med min glede!

torsdag 19. november 2009

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅ!!!!!

I morgen kveld er det julebord me girlsa i Trondheim! Men hva i all verden skal man ha på seg da??
Jeg er egentlig ikke et kjolemenneske, og det har heller ikke vært en kjole på denne kroppen på leeeenge... For to uker siden tok jeg med meg min "lille sorte" som jeg har i skapet for å dra på photoshoot sammen med sønnen min. Vi skulle posere i finklær sammen.... Men, på et eller annet vis så har kjolen krympa!!!!! WHAT?? Glidlåsen ville ikke igjen, selv om jeg holdt pusten til jeg ble rød i trynet og dro inn pupper og alskens valker her og der!! Nope, det gikk ikke. Takk gud for photoshop da...

Men når min lille sorte ikke passer engang, så har jeg absolutt ingenting å ha på meg. Jeg har studert City Syds klesbutikker fra inngangsdør til hybelkaninene helt innerst i hjørnet - men finner ingenting som jeg vil ha.. De plaggene som kunne ha funket, er utsolgt i str, er for dyr, eller er i feil farge!
Nei, jeg tror jeg må tilbake å dobbeltsjekke i mårra. Kredittkortet får heller lide.... Er jo ikke ofte jeg får tulla meg til en tur på byen, så da må jeg jo klare å se noenlunde bra ut!

Død over vannbassengmagen min!!!!

onsdag 18. november 2009

Hva gjør man sent en onsdags kveld....






Jo, en farger håret!!! Etterveksten forsvant ikke heeeelt, men joda! Mye bedre enn det vra! Hurra!!! :D

Hva er det med dårlig timing egentlig??

Dårlig timing kan sikkert bety så mangt, men jeg har et flott eksempel fra i dag. Det dreier seg selvfølgelig om Loke - som det alltid gjør nå for tiden- og det dreier seg om å stå i kassakø på Rema1000.
Litt bakgrunnsinformasjon til at denne episoden kan karakteriserer som dårlig timing:
- Loke gulper så å si aldri.... (utenom de gangene jeg er så dum og sier det til folk - da kommer det ofte en liten gulpeskvett)

Mari barnehage, jeg og gutta våre trillet bekymringsløse inn på Rema1000 i dag. Skulle bare handle noen få varer for å berge dagens middag. Gutta lå og sov søtt i vognene på tur inn, men Loke bestemte seg for at DET ble uaktuelt når vi vandret blant så mange interessante hyller, farger og alskens handlevognlyder. Så han fikk sitte litt i vogna si, mens jeg grådig krafset til meg varer. Men Loke ville ikke sitte i vogna heller, DET er kjedelig! Så siden jeg har blitt klar over at smokken ikke fungerer som lyddemper i våken tilstand, tok jeg han på armen..."Hurra", så jeg at Loke tenkte i det stille...

Og når man er på en butikk og grådig krafser til seg varer, så må man som regel betale for de varene. Jeg gjør hvertfall det...
Ja, så da Mari barnehage, jeg og gutta våre står i kø for å betale varer på Rema1000 så kommer da denne dårlig timing-episoden.

For plutselig kjenner jeg noe varmt som renner nedover hånda mi.. Loke som henger lettere henslengt i armene mine sier selvfølgelig ingenting...Men gulper heller ut at han er litt uggen i magen!! Masse gulpeæsjbæsj renner nedover hånda..(Ja, jeg vet at jeg overdriver nå Mari, men i forhold til hva som vanligvis kommer ut av gapet til Loke, så var dette mye.) Så for å gjøre alle oppmerksomme på dette - utbryter jeg høyt og tydelig "FAAN"! Som man gjør, når man blir gulpet på!
Mari måtte be kassadama pent om litt papir, og det var en lettere anstrengt og stressa mor som måtte tørke gulp, prøve å sette en baby på plass i vogna, legge på varer og betale - samtidig som køen hopa seg opp bak meg..!

Jeg ba Loke pent om at neste gang kan han si ifra om magetrøbbel på en litt annerledes og tørr måte...
Men, men... Det er sjelden noe interessant hender på butikken, så jeg bruker det for alt det er verdt og deler det med dere andre her på bloggen. For dere kjedelige butikkmennesker gjør vel aldri noe spennende på butikken??? ;)

Men om dere bestemmer dere for å gjøre et stunt en gang i fremtiden, så husk:
Timing is everything

tirsdag 17. november 2009

Helgatur med pappa!

Da kom endelig papsn hjem en tur for å se om sønnen sin... Det var selvfølgelig stooor stas for lillegutt. Så da var familien samlet for en stakket stund, og det måtte feires med en familieting. Og hva er vel mer familiært enn en trillettur ut i skog og mark.
Destinasjon: Rønningen!

Den stolte pappa fikk plassere seg pent bak vogna, klar for å bestige bakkene i retning vaffelkakehuset på toppen.


Loke var som vanlig en drøm å ha med seg på tur.. En soooovende drøm..


Men bakkene var harde, og pappan fikk strekk i både den ene og andre "et-eller-annet-cepsen"... Mor måtte overta i oppoverbakkene. Her ser dere en skamfull og sliten pappa som gjemmer seg bak hettegenseren sin..


Vel oppe på toppen ble det vafler og kakao på mor og far. Loke måtte som vanlig nøye seg med kjedelig morsmelkerstatning. Fikk smake bittelitt vaffel også da...vi var jo tross alt på familietur.. :)


Alt i alt: en superduper familetur på en superduper søndag. Loke koste seg veldig med pappan sin, og mamma fikk nyte et par bakker uten ekstra vognkilo...


Her ser du hvordan oppoverbakketurene med pappa bak rattet utspant seg:

lørdag 14. november 2009

RRRRRRROSER!



Stua mi har fått seg en liten make over... For med roser på bordet, blir alt så mye vakrere!
Tusen takk Kari, de var kjempefine.... :)
Ja, jeg måtte ta bilder, for dette er virkelig et sjeldent syn hjemme hos meg..desverre...

fredag 13. november 2009

Fredag den 13...


Skumle, skumle dagen... Pøh! Har ikke skjedd meg noe...utenom noen svært uvelkomne regninger og en død kaktus! Men akkurat det kunne ha skjedd en hvilken som helst annen dag.

Jeg har til og med utsatt meg selv for stor risiko i dag. Jeg har tatt helgavasken! Men jeg snublet ikke i støvsugeren, jeg sprayet ikke moppsprayen i øynene, jeg vasket ikke røde klær med hvite, jeg glemte ikke maten på komfyren, jeg sølte ikke grøt på teppet, jeg brakk ikke foten på vei ned trappa, jeg slo ikke ut noen tenner da jeg svingte moppen rundt på gulvet, ingen inbruddstyver i sikte, jeg gikk ikke tom for bensin på vei til butikken, jeg hadde penger da jeg skulle betale, ingen psykotiske drapsmenn ute på tokt her i nabolaget, og jeg skled heller ikke på bananskall, selv om jeg har spist banan i dag!
Så utrolig kjedelig.... jeg har ingen fredag den 13 historie å komme med!!!! Snufs!

Har du?

torsdag 12. november 2009

Lottomillionær på millionær...

JAAAAAAAAAAAAAAAAAAA!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Æ HAR VUNNET 20 MILLIOOOOOONER i LOOOOTTOOOOOO!!! HÆÆÆRREGUD! E D MULI.. FY F**N!!! SOMEBODY BITE ME!!! KA E D SOM SKJER LIKSOM!?? WÆÆÆÆÆÆHHHH..... WIIIIIIIIIII!!


Ja, det var akkurat det jeg skulle ha sagt om jeg hadde vunnet i Lotto! Men jeg vinner jo aldri i lotto...eller skrapelodd, eller keno, eller bingo for den saks skyld! Jeg vinner aldri noentingsomhelst!

Men det som er så rart er at hver gang jeg prøver meg på en kupong eller en sånn sudokuskrapegreie, så er jeg heeeelt sikker på at: Denne gangen...denne gangen er det min tur! Så mens krona går i rekordfart over skrapeloddet, forestiller jeg meg alt det jeg kan bruke gevinsten min på! Jeg skal ordne meg en stor leilighet på Lade, utsikt mot sjøen... Eller kanskje jeg skal investere i et hus på Heimdal, i det fine byggefeltet ved den fine skolen... Nå trenger jeg ikke å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke sparte i BSU lengre..Kanskje jeg kan sette av noen småpenger til noen løft histen og pisten... Mye som henger litt når man nærmer seg 30... Dessuten skulle jeg ha reist jorden rundt... Jepp, drømmer som svirrer rundt i nøyaktig 28 sekunder. Ekstasen er over, og jeg sitter igjen med skuffelsen. Det ble ikke min tur denne gangen heller!

Men den lottokupongen frister likevel... En tilfeldig rekke med tall som kan gi deg et helt nytt liv.
Og for dere som ikke tror på at ullykkestallet 13 virkelig bringer ulykke: Tallet 13 er det tallet som blir trekt færrest ganger! Rare greier...
Og her er Lottorekka, som aldri vinner: 3, 9, 11, 13, 21, 26, 34 (Altså de tallene som blir sjeldnest trekt i følge nettavisen.no)

Men da tenkter jeg... En dag MÅ jo denne rekka vinne, og om dette er de tallene som sjeldnest blir trekt. Og folk leser jo nettavisen sånn innimellom hvertfall, så da vil sikkert ingen bruke denne rekka på lørdag, og om jeg gjør det....altså bruker disse tallene på lørdag...hva om jeg vinner??? Eller tror dere kanskje noen andre tenker akkurat det samme som meg? At de også vil bruke denne rekka på lørdag? Da vinner jeg jo ikke hele potten alene.. Kanskje jeg bør skifte ut et tall. Og da bør det selvfølgelig bli tallet 13, for i tillegg til å være et ulykkestall, så er det tallet som aldri blir trekt.. Men hva om...på lørdag...hva med de andre...tenker de også?? Nei, Jeg må bruke hele rekka.. Nei, kanskje jeg driter i hele opplegget og bruker standardrekka eller bursdags- og merkedagsvarianten.

Eller kanskje poker er tingen for meg. Mange som vinner i poker! Jeg har aldri vunnet i poker, (foruten en knasende omgang i sydligere strøk) men lykken kan jo fort snu. Men poker da Lina?? Jeg kan jo ikke lyve for fem flate øre. Så når det gjelder en pengepott på over femtilappen, så vet jeg at jeg ikke har kontroll på rykninger eller en kløende nese som garantert vil avsløre min indre lurendreier! Nei, poker ligger nok ikke for meg.

Jeg får heller fylle ut den lottokupongen til lørdag, kjøpe med meg noen skrapelodd også. Skal kjøpe meg en kortstokk også.. Man vet jo aldri...Kanskje DENNE pokerturneringen blir min! Ellers så får jeg trøste meg med frasen "Unlucky in cards - lucky in love"................??? Jadddda... Enda et ordtak som jeg lett legger for slakt!!

God natt gutter og jenter!! :)

Tripp trappen er i hus!


Loke har vært så heldig og fått seg tripp trapp stol, og i dag fikk han servert sitt første måltid på pidestallen sin... :)
Litt klar for mat som dere ser.....hehe..

søndag 8. november 2009

Hurra for fedrenenenene...!

I dag er det farsdag, og i tusen hjem feires det med flagg, kake, blomster, sokker og skjerf! Loke og jeg dro hjem til pappan min for å feire den O'store dagen, og jeg hadde selvfølgelig bakt ei fantastisk kake til pappan min! Sjokoladekake fra toro! Uten sånt tull som glasur eller kakepynt. Jeg laga kun kaka, for den er best! Og hva annet enn det beste kan jeg gi til pappan min - som er så fin!! :)

Pappan til Loke derimot får ikke kake i dag siden han er langtbortevekke... Men muuuuuuligens han får en liten overraskelse fra Loke når han kommer til trøndelagen neste helg! Leser du dette Huk-ken, så er det med en overraskelse bare på tull. Blir ikke gave skjønner du vel...

Så hurra for handelsstanden som har prakka på oss nok en unnskyldning for å spise kake. Bollemagen min er evig takknemlig!

lørdag 7. november 2009

JEG ER SYK!

Og jeg drukner i snytepapir!!! Har herved blitt tom for dopapir, tørkerull og kleenex... Har heldigvis et nørlager med middagsservietter type beige som muligens må til pers snart... Er det mulig å bliiii sååå syyyk da? Nei, jeg har ikke grisesjuka, jeg er visst "bare" forkjøla.. Viruset sitter nemlig fra halsen og opp - så lenge.. Men jeg tar meg sammen for jeg vil ikke bli fremstilt som en mann heller. Og allevet jo hvordan mannfolk er når de er sjuke.. Ingenting i hele verden er så sykt som en syk mann! Og jeg vet alt for godt hvordan man tar seg av en syk mann...

- Man må vise ekte sympati.
- ikke si at litt snørr og hodepine ikke er så farlig - Stooooor tabbe! Da virker han som en pyse, og ikke denne tapre helten som overkommer en "livstruende" sykdom! Og en syk OG SUR mann er enda verre!
- gi han fjernkontrollen!
- lørdag hele uken - gi han det han foretrekker av matinntak, om det så er sjokolade og kyllingvinger hele dagen!
- Men sjekk temperaturen innimellom. Er den over 40, så er det jo en mulighet for at han ikke bløffer!

Og om du holder på å bli gal av å ha en syk og sytende mann i huset, så ta tiden han er lenket til senga, sett kyllingvingene og fjernkontrollen innen rekkevidde - og dra på SPA eller lignende...

Men når det er sagt, så ER jeg faktisk veldig syk da.. Kanskje ikke mye feber, men jeg føler meg som et dass! Gleder meg til å puste normalt og ikke sitte å gape for å få inn litt oksygen.. Er litt stiv i nakken og. Er ikke det et tegn på hjernehinnebetennelse da? Varm i fingertuppene og - Hva betyr det?? Nei, jeg syter ikke, bare konstanterer fakta. Kan jo hende at det er noe skikkelig galt med meg da.. Men det er hvertfall ikke grisesjuka. Det er det nok ikke....tror jeg.
Æsj, må snyte meg! Det er så irriterende å snyte seg!

Visste dere forresten at Nairobi, som er hovedstaden i Kenya, har innført forbud mot å snyte seg eller spytte på gaten. Og straffenivået er ikke å spøke med: en saftig bot eller inntil tre måneders fengsel.
Det er også blitt forbudt å gå over gaten mens man snakker i mobil. Dansing, sang og all slags støy er også blitt fy-fy.

Åååååå...jeg er så syk.. Går og legger meg! :(

fredag 6. november 2009

Lokisen min!



Gutten min har blitt så stor altså.. Han blir 7 måneder neste uke, og hver dag så er det noe nytt som skjer. Snart løper han rundt å river ned alt han får tak i i leiligheta mi tenker jeg.. Nå er favorittøvelsen å stå ooooveralt, og han jobber hardt med å åle seg frem. Teknikken sitter ikke helt, da han ofte stiller seg på alle fire og kaster seg fremover. Hendene står fortsatt i bakken, så det sier seg selv at en og annen nesegrusing blir det! Sitter pent på rumpestompen sin også nå... Flinke gutten min! Jeg storkoser meg med verdens herligste og blideste gutt. Han smiler rett og slett døgnet rundt. Når han sutrer og våkner om natta fordi smokken er sporløst forsvunnett. Så gliser han stort når jeg famlende leter etter smokken med det mest dradde og trøtte trynet jeg har... Jeg er så STOLT!!!!!! :D

Så vet dere det...

torsdag 5. november 2009

Jøsses!

Da havnet innlegget mitt om at jeg er avhengig av nettforumet babyverden.no på forsida av nettopp babyverden.no!

Ja, må vel si meg fornøyd med den!!! :D babyverden.no


(Det er det innlegget i arkivet som heter: Jeg sliter)

Alene i hele verden?

Ja, det er ikke en hemmelighet at jeg er alenemor. Kort beskrevet: En mor som er alene med barnet sitt. Men det å være alenemor er så veldig, veldig mye mer. Og hvor mye "veldig, veldig mye mer" er - bestemte jeg meg for å finne ut av. Den første instansen jeg prøvde var selvfølgelig wikipedia. Jeg søkte på ordet "alenemor", og det første som poppet opp på skjermen, var dette:

"Liane Cartman er Eric Cartmans mor. Hun er alenemor og i episoden Cartman's Mom is Still a Dirty Slut får man vite at hun egentlig er Cartmans far. Liane Cartman er hermafroditt altså tvekjønnet. Det har ikke hindret henne i å ha sex med alle mennene og en del kvinner i South Park, Denver Broncos fra 1989 og tidligere president i USA, Bill Clinton."

Altså, det nærmeste man kommer til en betydning av ordet alenemor på wikipedia er: En tvekjønnet, skitten hore som egentlig er noens far!!! Javel... Jeg prøver noe annet...Jeg prøver et frisøk på ordet alenemor på google! Og det første treffet er dette:

"Alenemor - god butikk!
Som alenemor eller alenefar får du mange penger. Faktisk mye mer enn det barna koster. I et typisk eksempel utgjør statlig støtte og barnebidrag hele 134.559 kroner - NETTO - hvert år!"

Videre forteller artikkelen at om du kan gå i ca 63 000 kroner I PLUSS hvert år med statlig støtte og barnebidrag. Hva?? Hvilken butikk er det de journalistene der har besøkt egentlig? Jeg vil nemlig ha tak i den revisoren eller den som er økonomisk ansvarlig for akkurat det overskuddet!! Jeg er vel mer en: "Alenemor - god kunde" Ja, jeg vet at det er litt selvforskyldt. Men what the hell... Mor må få nye støvletter til vinteren. Det funker ikke med høye heler i brøytekantene lenger.
Men uansett, jeg blir så provosert av at noen kan tro at man blir alenemor for pengenes skyld?? Joda, det finnes sikkert unntak. Ei eller annen tvekjønnet, skitten hore som tenker at det hadde vært kjekt med noen ekstra lapper i måneden.

Nei, huff....for å unngå full utblåsning her, så fortsetter jeg søket mitt etter en mer treffende betydning av ordet alenemor. Og plutselig så jeg innlegget jeg hadde lett etter. På forskning.no står det nemlig:

"Alenemødre får penere unger!
En studie av sebrafinker viser at mødre som er alene om omsorgen for avkommet, jobber hardere med å oppdra ungene. Studien viser at konflikter mellom foreldrene går ut over kvaliteten på ungene. Alenemødrene har de mest attraktive ungene."

Ja, jeg velger egentlig å overse at det her dreier seg om fugler. Synes absolutt at det er ligger noe i dette....
(Visste du forresten at det er krisetider for dverggåsa? - Det er nemlig bare 15-20 par igjen...)

Men nå var jeg vel ute etter å forstå yrket mitt som alenemor så jeg søker videre... Jeg kan prøve å dele opp ordet:

ALENE: (utdrag fra wikipedia) ...Vanligvis assosieres alene med følelsen av ensomhet, noe som kun kan forekomme i visse tenkende vesener. Følelsen kan skape tilfredshet eller frustrasjon. Innenfor filosofi finner vi flere områder der ensomhet og eksistens står sentralt. Der ensomheten oppleves frustrerende kan det gi psykiske lidelser.

MOR: (Utdrag fra wikipedia) Mor eller moder, blant mennesker også kalt mamma, er et hunnkjønn som har fått avkom. (...) Statusen som mor varer livet ut, men morsrollen stopper gjerne når avkommet blir kjønnsmodent. Menneskelige mødre spiller imidlertid gjerne deler av morsrollen livet ut.

Og ut av det får jeg denne beskrivelsen: En alenemor er et ensomt, tilfreds og frustert hunkjønn som mister statusen når avkommet blir kjønnsmodent. Og når 18-åringen da flytter ut av redet, (ja, alle vet jo at menn ikke blir kjønnsmodne før fylte 18 år) blir alenemamman syk i hodet! Tja, det hørtes jo ganske riktig ut, men jeg vil at dette innlegget skal ha en overveldende positiv slutt, så jeg gjør et siste forsøk på google:

"Alenemor+lykkelig"
Nei, nei, nei. Absolutt alle treff var om alenemødre som hadde funnet lykken med en ny mann...

"Jeg liker å være alenemor" ga treffene: "Det er ikke lett å være alenemor" og "Labbemusen - Den unge alenemoren"

Arrrgh... Hvor finner jeg glad-sidene om det å være alenemor da?? Det skulle jo være så mye, mye mer i det å være alenemor enn å være alene med barn... Hvor står det at når man er alenemor så slipper man all bitchfightingen med partneren om små filleting som hvem sin tur det var å skifte bleie. Hvor står det om den tøffe og sevstendige kan-skifte-dekka-selv alenemoren? Jaja, jeg velger å tro at jeg rett og slett har blingsa litt på google, og oversett disse glad-sidene...

(Er du alene kan du forresten også handle alt du vil av barneting og klær uten partnerens tillatlese til å bruke visa-kortet. Ungen er høyere prioritert enn den game chevyen fra 68. Og ja, som alenemor så kan du stolt vise frem barnet til venninnene, for har pappan tatt morgenstellet, så kan du være sikker på at antrekket er fullstendig håpløst. Og jo, det har noe å si om sokkene ikke matcher!!!
Bonusen ved å være alenemor er selvfølgelig at du kan tilegne de mindre heldige egenskapene hos barnet til pappan. Alle positive sider har barnet selvfølgelig arvet fra deg...)

Nei, google får pause. Jeg skal se på Jenny Skavlan prate om svineinfluensaen.... Jeg som er alenemor får selvfølgelig fjernkontrollen HEEEEELT for meg selv! :D

onsdag 4. november 2009

Hvor er puta mi!!



Sånn føler jeg meg nå - så da tror jeg at jeg går og legger meg. Den som sover synder ikke ;)

Ja, og btw. Vi har nok en gang vært i studio med fotograf - denne gangen med Janne Helen Juliussen bak linsa. Legger ut noen fantastiske bilder når jeg får de i hende... Nattinatt..

Skal, skal ikke...

Ja, det er den der Pandremix jeg snakker om. Noen dråper med kvikksølv og skvalen, som skal hindre at vi vanlige dødelige skal bli bitt av basillen. Rettere sagt SVINEINFLUENSAEN! Svartedauens lille fetter, som har sett seg behag i å plassere seg i norske lunger. Det er skummelt ja, er kjemperedd jeg. Har jo en liten sønn på snart 7 måneder som ikke har bygd opp immunforsvaret sitt skikkelig enda. I hodet mitt så hører jeg skrekkfilmmusikk i bagrunnen hver gang SVINEINFLUENSAEN blir nevnt på TV2-nyhetene...

Men det er så mye frem og tilbake, og jeg er med i hver en bølgedal. Ja til vaksine den ene dagen, et høyt og rungende nei den andre... Og absolutt ALT kan diskuteres.
-Kvikksølv er farlig for mennesker - men det er ikke mer kvikksølv i vaksinen enn vi får i oss på to dager.
-Vaksinen skal hindre deg i å få svineinfluensaen - men den virker ikke før ei uke har gått.
-Den har små bivirkninger - men store hos noen.
-Liten risiko knyttet til vaksinen - og liten risiko knyttet til svineinfluensaen.
- Vaksinen er ikke ferdig utprøvd - det var ikke vaksinen for spanskesyken i 1918 heller som reddet tusenvis av liv...

Tenkte litt på hvordan jeg skulle unngå grisesjuka uten vaksinen. Man må da unngå å bli hostet på, man må vaske hendene annenhvert minutt, ikke plei de syke, gi omsorg fra avstand, og bruk for all del munnbind når du tar bussen. Eller, helst bør du holde deg hjemme... Men jeg skjønner også de som tenker at om man får influensaen så styrker det bare immunforsvaret. Ikke mange som ble syke av fugleinfluensaen eller munn- og klovsyken heller...

Toppen på pandemien kan visst allerede være nådd sies det. Men rundt 1 million nordmenn kunne ha fått influensaen om ikke vaksinen hadde eksistert. Helsedirektoratet tar også høyde for at 20% av norges befolkning vil bli syke. DET ER MAAAANGE!!! Og det er i første bølge.... Men noen trøstende ord, det er en mildere pandemi enn helsedirektoratet var forberedt på. Hittil er jo "bare" 15 døde...

Helsedirektør, Bjørn Inge Larsen stilte opp på Tabloid i kveld, og fikk meg endelig til å bestemme meg. For noen ganger så må man bare bestemme seg. Så:
Sønnen min skal få, jeg skal få, ALLE SKAL FÅ! (om de vil da....)

tirsdag 3. november 2009

Jeg sliter...

I håp om å få en eller annen kommentar, eller et bittelite spor i gjesteboka, så vil jeg dele noe veldig personlig med dere. Jeg har nemlig et problem, et stort problem.... Noe som har gjort meg avhengig, og som jeg bruker alt for mye tid på. Jeg kan selvfølgelig si det rett ut, men da leser du nok ikke lenger enn HIT, så da drar jeg det litt ut med å forklare deg hvordan jeg har havnet på "kjøret"....
Det dreier seg rett og slett om tilfeldigheter, for når man blir avhengig av noe, så detter man gjerne over det litt ufrivillig. Kanskje havner man i klasse med ei som synes hasj og Kurt Cobain er kul, man blir skjelven i knærne av kjekkeste gutten i klassen, som tilfeldigvis røyker. Eller kanskje du har blitt ufrivillig matet med disco eller Kenny Rogers i oppveksten... Kanskje storebror har kjøpt seg nye militærboots og barbert hodet sitt... Havner du oppi noe sånt, kan dette få katastrofale konsekvenser. I mitt tilfelle er avhengigheten selvskapt, men konsekvensene er likevel like store.

Det begynte i fjor - året 2008.. Ja, det er ikke lenge siden, men et problem kan fort bli stort på kort tid. Eller egentlig begynte det for lenge siden, da mine venninner og kompiser begynte å formere seg og lage slike små søte mennesker. Dette var så langt fra noe jeg var interessert i, men jeg ble ufrivillig dratt inn i en verden der disse småsjefene danset på bordet med alles øyner på seg. Uansett, jeg hadde greid å holde meg i utkanten av denne boksen helt til tilfeldighetene ville det annerledes i fjor - året 2008. Magen min vokste, og ut kom en liten sjef 9 måneder etter. Nei, det er ikke sjefen jeg er avhengig av. Eller, jo jeg er nok det. Men det er ikke et problem, hvertfall ikke et stort problem!
Problemet er: At med småsjefer så medfølger det et knippe med utfordringer. Jeg føler at jeg har noenlunde kontroll på de fleste, men det jeg ikke visste, var at det lå en annen verden der ute som jeg snart skulle bli kjent med. En verden full av unger. Men hvorfor skulle jeg bry meg om andre småttisser?? Jeg hadde da vel nok med min egen?
Det begynte vel litt etter litt....på kveldstid, da Loke var langt inne i drømmeland.. Tvn var på, men intet program fenget meg. Så da slo jeg heller meg ned foran Macen og åpnet Safari - og søkte på baby-et-eller-annet. Husker ikke akkurat hvordan jeg kom over det, men som alle andre narkotikum, så vet man jo aldri helt hvordan eller når det avgjørende steget var tatt.
DER - i et slags neonlys som jeg laget inne i hodet mitt - så jeg det! Babyverden... Ojojoj... Det er jo min verden det, tenkte jeg. "Babyverden.no - Et nettsted med informasjon for de som er gravid, prøver å bli gravid eller har små barn." Det er jo meg det. Så jeg logget meg på, ordna meg en profil og fant et forum der jeg kunne lese om andres småbarnsliv. Jeg skulle selvfølgelig ikke skrive noe selv, for jeg hadde vel ingen planer om å utlevere meg selv på den måten. Det var jo kjempeteit! Dessuten hadde jeg så lite peiling på babyer, at jeg sjelden hadde råd, tips eller noe vettugt å komme med. Nesten 5 måneder gikk før jeg ble presset av noen andre til å delta skriftlig. Ja, det er sjelden ens egen feil når man blir avhengig. Det er noen andre som frister og pusher - slik at presset til slutt blir umulig å motstå. Så jeg ga etter, og litt ble mye, og mye ble bare mer og mer... Jeg gikk fra å legge inn hyggelige kommentarer på bilder av søte bebiser, til og selv legge ut bilder i ukens konkurranse, til og selv gi råd og tips, jeg la tilog med inn noen innlegg først!! Som JEG kunne få svar på...
Og DER, var jeg hekta! Hekta på et nettforum som kun dreier seg om babyer, og som jeg bare MÅTTE lese. Hver dag... Hver eneste dag må jeg se hva folk skriver der inne. Selv om det er noe så enkelt som hva de har til middag, at babyen deres klarte å krabbe en hel meter, hvordan det går med kjæresten...osv. Høydepunktet er selvsagt når noen blir provosert av noe som utenfor babyverdenen ville blitt avskrevet som en filleting. Hva i all verden er det som gjør meg så avhengig av dette forumet? Jeg verken kjenner noen (med unntak) der inne, vet ikke hvem de er, hvordan de ser ut, hva de gjør når de ikke er på nett. Eller jo, jeg vet faktisk hva de gjør. De er jo akkurat som meg, de aller fleste der inne.. De sitter der og leser, og forteller, blir inspirert, provosert, frustrert, motivert, oppgitt, opprømt, glad og tilfredsstilt på en avhengighetsskapende måte.
Jeg nevnte konsekvenser tidligere, og ja, de får jeg. Det er ikke tull at man får firkanta øyne av å sitte foran skjermen, det er ikke tull at man får sittesår av å sitte foran skjermen, og det er ikke tull at det er UMULIG å slutte!! Så her sitter jeg da, med brillene på, en ekstra pute på stolen, og vurderer å legge ut dette innlegge på forumet: April2009. Det finnes ikke babyverdenplaster som får meg til å sette meg i sofaen istedet for kontorstolen etter Lokes leggetid. Ingen tyggegummi som forteller meg hvilken sinksalve som er best i test, hvilket barnesete eller vognpose jeg bare MÅ HA.
Vet jeg egentlig hva disse menneskene som sitter foran en annen skjerm et annet sted i Norges land påvirker meg? Eller hvor mye den kommentaren jeg la inn på akkurat dèt innlegget betydde for noen...??
Det er farlig dette... Farlig avhengighetskapende.

Puh, nå har jeg hvertfall innrømmet at jeg har et problem. Det er visst første steg i prosessen med å bli kvitt problemet sies det... Det begynte i fjor - året 2008, men det ender her.. Eller gjør det egentlig det?

Hvorfor lager man egentlig blogger?

Hvor mange blogger fins det i Norge? Jo.... :

346 000 - Blogg.no
37 500 - VG Blogg
30 000 - Blogspot
18 000 - Blogger som er basert på Wordpress.org software
12 000 - Wordpress.com
10 000 - iPublish

(Dette er tall som ble publisert 13 oktober. Kilde: halogen.no)

Så når 453 500 bloggere her til lands synes det er morsomt, moderne og trendy, så må jeg jo selvfølgelig henge meg på bølgen...

Så er spørsmålet. HVA skal jeg bruke bloggen min til? Det første som slår meg er at...jeg har jo ingen spesielle interesser, hobbyer eller en hjertesak og snakke om!! Jeg har spilt både håndball, fotball og i korps, men det er tilbakelagte kapittel. Jeg har jobben - men den kan dere lese om på adressa.no. Det må bli guttungen da...for jeg personlig er lite interessant...
Men husk, det er farlig å legge ut bilder av barn og familie på nett.. Og helst ingen detaljer, adresse, tlfnr, noe som røper noe om hvem vi er... Men jeg tror jeg tar sjansen, faren for stalkers er nok minimal. Jeg er tross alt kke Linni Meister heller.. Sjansen for at ingen leser bloggen min om det ikke er bilder eller noe som helst personlig eller interessant er større... Skjønner??

Så neste innlegg kommer heeeelt sikkert til å bli meget interessant, veldig privat og det blir maaange bilder! :D

mandag 2. november 2009

Litt om Loke...





Heimdal by night!




Var ikke så verst den skylinen i kveld gitt... *sukk* - Vakkert...

Visste du forresten at:
Heimdal tettsted vokste frem som stasjonsby etter at Dovrebanen ble åpnet, og var kommunesenter for de tidligere herredene Tiller og Leinstrand. Kommunegrensa fulgte jernbanelinja tvers igjennom Heimdal.
På 1980-tallet ble Tillerbyen (opprinnelig kalt Heimdalsbyen), to kilometer fra Heimdal sentrum, planlagt som et avlastningssentrum for Midtbyen i Trondheim. Det er derfor anlagt flere store boligfelter, skoler, kjøpesentra og andre virksomheter i Tillerbyen, som er skilt fra Heimdal sentrum av den sterkt trafikkerte E6.
Heimdal har beholdt sine sentrumsfunksjoner. Flere store virksomheter har sine hovedkontorer her, bl.a. Adresseavisen. Heimdal stasjon, som nå er ubetjent, er stoppested for lokaltog på Trønderbanen, med forbindelser til Værnes og Steinkjer. Heimdal er endestasjon for «Nabotåget» til Östersund, og stoppested for Dovrebanen til Oslo. Stasjonen er også et viktig knutepunkt for busstrafikken mot sør og vest.
På den tidligere søppelfyllingen Heggstadmoen er det funnet plass til flere bedrifter, bl.a Tine meierier, Coca Cola, Fretex. Trondheim Renholdsverk har her et stort sorteringsanlegg for avfall.
Avfall som ikke kan materialgjenvinnes blir sendt til Heimdal Varmesentral i Tillerbyen, som forsyner store deler av Trondheim med fjernvarme.
Heimdal har som den eneste av Trondheims bydeler sin egen vennskapsby, nemlig Keren i Eritrea.

Ja, det visste du vel.. ;)

søndag 1. november 2009

Søndag...


Hva skal man med søndag egentlig?? Og hva gjør man når man ikke kan shoppe, gidder ikke å lufte seg, ungen er grinete, hodet reparerer en vinsmell fra dagen før, hun triana et eller annet er på skjermen, BV klikker, photoshop vil ikke høre etter, mamma svarer ikke på telefonen, ovnen min synger på siste verset, det er kuldegrader ute - og snart inne..., jeg finner ikke godullsokkene mine, har kun fått to timers søvn det siste døgnet, har ikke sjokolade, brillene mine er for løse, MEN SÅ... SÅ... hyler lille gutten min etter litt kos!! Wiii...Søndagen er reddet, det blir ikke dirty dancing kveld med jentene eller talglys og massasjekveld med en innbilt kjæreste, men kos-i-en-hel-halvtime-før-drømmehagen-begynner med Loke. Hva i h****** skal jeg gjøre når han blir konfirmant...
God søndag! :)